fredag 14. juni 2013

hvor tynn er tynt nok?

Mor og datter var på shopping en ettermiddag. Og som vanlig hadde datter behov for både det ene og det andre, topper, sokker, lebepomade, skrivebok, blyanter ( og hårstrikker, blad, og sikkert litt mer annet).
Sånn sett kunne kanskje innlegget handlet om forskjellige behov hos gutter og jenter og hvorfor det tar tre ganger så lang tid å navigere seg gjennom et kjøpesenter når man er to damer/jenter enn når man er på tur med en mann/gutt. Men nei, ikke i dag.

Derimot lurer jeg på hvor tynne klesbransjen synes vi bør være?
Queenie har akkurat fylt elleve år, og er en sunn og forstandig jente. Hun er ikke en liten flis, men hun er ikke tykk. Egentlig ( og helt nøytral som mor er) synes man at hun er aldeles perfekt...Muligens blir hun høy, hun haler ihvertfall innpå sin mor som er litt under gjennomsnittshøyden. Og hun har muskler. Men hun er smal. Og smekker.
Når vi handler i barneavdelingen ender vi på størrelse 11-12 år, altså der hun er aldersmessig. Og noen ganger går vi en størrelse opp, for å få litt lenger skjørt.
Alt er vel så lenge vi holder oss i barneavdelingen. Bortsett fra at det er en del glitter og blonder der, og siden ikke alle barn liker glitter og blonder hender det vi tar turen over i voksenavdelingen.
Og da skulle man tro at en helt standard elleveåring bruker størrelse ekstra small, eller kanskje ekstra ekstra small? Men neida. Her ender vi ofte opp med small. Og ikke fordi det de mindre størrelsene er for korte, men fordi de er for smale.
For smale for en elleveåring...
Hva sier det om hvordan klesbransjen synes voksne damer skal se ut? Og hva synes de om oss som gjerne bruker medium. Eller, gisp, må gå for størrelse large?

Fremdeles sammenligner ikke disse venninnene størrelsene som står på lappene i plaggene de går med. Men hva skjer når de skjønner at størrelse også er noe de kan måles i? Og at det ikke bare handler om hvem som er høyest og lavest i klassen? Hvor tynne skal de være?

Og, hvem i all verden er det som får på seg disse ørsmå blusene...

17 kommentarer:

  1. Seriøst? Er small for lite for en 11-åring?

    Nei, hvor går man hen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun passer i størrelse small, men jeg synes ( med tanke på kroppen hennes) at hun burde vært en str x-s.

      Slett
  2. Jeg lurer også på det samme.

    SvarSlett
  3. Jeg er ei lita dame, 1.61 og 55 kg. Det er vel under middels for ei på straks femti år. Men jeg må ofte kjøpe medium i klær. Jeg har også lurt på hvem str xs er laga for. Og om de som er normalt høye, kanksje 1.70 og noen kilo tyngre enn meg må gå i bb-avd (big an beautiful)??? Ja, det ER skremmende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, BiB begynenr nok lenger ned i størrelser enn det man skulle tro. I tillegg tror jo de som lager møsnter at alle damer over en viss størrelse er amasoner, helt uten tanke på at noen drar litt mer på midten uten at de nødvendigvis har lange armer...

      Slett
  4. Til Ann Judith: ja, som regel. Er også snart femti(neste år),179 cm og 83 kg, og smett av og til inn i ein XL - men passar eigentleg betre i herreklede. Når ein så har funne seg ein mann på 192, så kan du jo tenke deg korleis det var for dottera her å vere 11-12 år. Slett ikkje enkelt!
    Av og til er det greit å kunne sy litt sjølv :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er greit å kunne sy litt selv:-) Jeg er av de som alltid må legge opp bukser. I den grad jeg finner bukser da, de fleste sitter som torturredskap nesten øverst på lårene og så gir jeg opp og satser på enda et skjørt.

      Slett
  5. Det er kanskje en grunn til at det er nettopp disse dukkeplaggene som ofte henger igjen når det er salg...fordi ingen for dem på seg... Jeg gjentar spørsmålet: til hvem er de laget?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det tenker jeg også. Og så blir de vel sendt til destruksjon og bidrar til enda mer søppel. Så man kan jo undres på vitsen i å lage slike miniklær.

      Slett
  6. Dette har jeg også lurt på utallige ganger. Og så lurer jeg på om babyer skal være uten føtter, for finner skjeldent bukser der bena er passe. Nå sliter jeg med fireåringen som ikke får buksene over lårene. Og hun er ikke feit.. Forstår meg rett og slett ikke på størrelser jeg..

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, fireåringer skal ikke gå i trange klær, de sal jo leke og bevege seg. Men når du nevner det, jeg har vel vagt registrert at det har blitt enda mer mini-voksen-tøy i småbarnavdelingen. Jeg liker det ikke ( som om kjedene bryr seg om hva jeg liker...) Men vi trenger virkelig ikke ørsmå Lolitaer som ikke kan gjøre annet enn å ta seg ut.

      Slett
  7. Klesbransjen er syk. Jentene er ikke gamle før de begynner å sammenligne seg med hverandre, og det blir viktig å være tynnest. Det er virkelig trist. Jeg overhørte de første diskusjonene mellom datterens venninner da de gikk i fjerde klasse omtrent, og nesten alle syns de var for tykke. Og de var alle sammen sunne, friske, slanke og flotte idrettsjenter. Trist og vanskelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. jentene her sammenligner også, og alle kommer dårlig ut. Jeg kan ikke huske at vi begynte med dette så tidlig, eller at det var så stort fokus på hvordan lårene våre så ut. Fjerdeklassinger skal ikke ha dette i ordforrådet sitt en gang, synes jeg...Det er skremmende, og man kan undres hvordan de blir som voksne?

      Slett
  8. Jeg har også en jente (normal, muskuløs og smekker) snart ti år gammel. Med andre ord helt normal. Kjøpe bukser som passer er en mareritt. Jentemodellene er minst 5-10 mindre i vidde enn guttebuksene. Hvorfor?

    Søskenbarnet hennes (gutt, fire måneder yngre) har problemer med å finne bukser som faktisk henger oppe på ham. Barna er lik i kroppsbyggning, forskjellen er kjønn. Dette betyr at jeg som mor til en jente og svigerinnen min som mor til en gutt, problemer med å finne klær til våres barn - til trass for likhet i kroppene deres.

    Jeg har også prøvd å finne klær på dameavdelingen og også funnet at XS er for litet til min snart tiårige datter! Jeg har også lurt på hvem i h-te klarer å få på seg disse microstørrelsene?

    Handle klær til meg selv på H&M er jo en mareritt. Prøver bukser som er strl 44 (!!!) som jeg ikke får over lårene og ikke for å snakke om høftene. Jeg er ikke stor, bare normalt bygd dame med hofter og lår. Ikke rart at en kommer fra en shoppingrunde med nesten spiseforstyrrelser og et generelt misnøye over sin egen kropp - som faktisk er fantastisk som den er!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det stemmer at klær til gutter og jenter er ulike. Merkelig, de er jo ganske like i kroppsbygning når de er små. Men alle jenteklærne er trangere, og viser mer kropp. Og bidrar vel til stereotype oppfatninger av hva gutter og jenter kan.
      Jeg finner definitivt ikke bukser på H&M, hvis jeg i det hele tatt får de opp over hofter og rompe og klarer å kneppe dem ser de konsekvent ut som slengbukser, siden de er altfor vide i lårene. Og korte i livet, og nei, skrekk og gru. Det er jo ikke mønster for damer med muskler og fasong?

      Slett
    2. Amen til det!

      Noen burde starte en slags kampanje mot dette vansinne...

      Slett