mandag 20. juni 2011

dum, dummere, håndverker?

En samtale for noen dager siden forløp som følger:

Bekjent: Jeg var inne på bloggen din her en dag, og du skriver jammen godt!
Fruen: Eh, ja takk. Jeg liker å skrive.
Bekjent: Ja vet du, hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd du hadde mer utdannelse enn svennebrev.
Fruen svelger tungt og vet ikke hva hun skal si...

Det interessante er at dette var ment som en kompliment. For det finnes mennesker som har den oppfatning at håndverkere generelt er dumme som brød, og at vi har blitt geleidet inn på den verktøybestrødde vei for å i det hele tatt ha en mulighet til å overleve. Det antas at vi, om hjernen var litt hvassere, egentlig ville tatt en høyere utdannelse og dermed fått muligheten til å hevde oss mer i dagens samfunn. Hvorfor er det slik at en utdannelse som fører til svennebrev skal nedvurderes i forhold til en høyskoleutdannelse?
Selvsagt, som for de fleste andre yrkesutøvere, kan også en håndverker ha tunge dager og drømme om helt andre yrkesmessige utfordringer enn de vi møter i hverdagen. Vi kan drømme om  å kunne søke en jobb elektronisk uten at avsnittet for videregående skole er lang som et vondt år mens avsnittet for høyere utdannelse forbigås i stillhet mens vi vet at det i seg selv er nok til å sende oss bakerst i rekken av optimistiske søkere.
Men er det noe poeng i å skulle true seg gjennom en utdannelse bare fordi den er ansett som god og gir mulighet til sikker jobb hvis man egentlig vil noe helt annet og vet med seg selv at arbeidsdagene vil fortone seg som en jammerdal?
Å velge en utdannelse man med jevne mellomrom må forsvare kan være et like ønsket og bevisst valg som å velge et fler-årig løp på en høyskole eller et universitet. Det å finne lærested og få lærlingeplass er en utfordring i seg selv. Og mange må, når de står med svennebrevet i hånden, skape sin egen arbeidsplass med de utfordringer og bekymringer det medfører.

Det er ikke mulig å leve i et samfunn der alle er sykepleiere eller ingeniører, eller har en doktorgrad i et eller annet urspråk. Det vil alltid finnes arbeidsoppgaver som krever en helt annen kompetanse og en helt annen utdannelse. Vi trenger mennesker til alle typer jobber og et velfungerende samfunn har like stort behov for rørleggere og elektrikere som for ingeniører og fondsforvaltere.
Så kan man jo spørre seg selv; hvor skal vi få denne arbeidskraften fra om man skal fortsette med denne nedvurderingen av yrkesfagene? Når det skrives i avisene om ungdom som dropper ut av yrkesfag, eller tar allmenn påbygging istedenfor å søke seg videre i en fagutdannelse - er det så rart?
Antall lærlingeplasser har gått ned i de fleste fag og det er økende kamp om de plassene som finnes. Når samfunnet i tillegg heier høyest på de som velger boklig lærdom er det faktisk ikke rart at flertallet søker seg den veien. Og når noen spør - er det kult og sånn å være håndverker? Hva skal man svare...
For jovisst er det stas å ha en jobb, det er fint å bruke dagene på noe man trives med, og som man har valgt selv. Men når man møter mennesker som antar, og ikke minst antyder, at dette er et valg basert på nødvendighet og ikke evner og interesser, da får man virkelig ikke lyst til å anbefale yrkesfag til noen som helst .


For egen del undres man jo på følgende; ville man, om man for eksempel var advokat, automatisk vært flinkere til å skrive, til å sette sammen ord som gir mening? Er dette et eget fag på universitetet som gir vekttall og kompetanse på innskutte setninger? Eller ville man ved å lese tungt fordøyelige mursteiner om astronomi eller hundens fordøyelse vært bedre egnet til å beskrive et vanlig liv?


ps. noen vil kanskje synes dette er uthenging av bekjent. Det ville det vært om dette var noe som bare har skjedd en eneste gang. Lignende kommentarer er, heldigvis ikke veldig vanlige, men de forekommer i diverse sammenhenger.

8 kommentarer:

  1. Dette er da absolutt ikke uthenging av bekjent! Makan til vrøvl. Jeg blir så gal av folk som skal komme med "velmente kompliment" eller "undrende spørsmål", som egentlig er godt plasserte stikk.

    Heia deg, heia håndtverkere og heia folk som tør gjøre det de har aller mest lyst til!

    Så kjedelig livet ville vært om alle gjorde det sammen!

    Freeees....

    SvarSlett
  2. Så utrolig godt skrevet, skulle nesten ikke tro at du var... hehe, nei. Jeg tuller!
    Jeg er så glad så glad over at folk er ulike og at ikke alle har samme drømmer i livet. Uten drømmer hadde ikke det ikke vært et velfungerende samfunn.

    Jeg misunner håndverkere. De skal være superstolte!

    SvarSlett
  3. Ja, jeg kan komme med mange historer selv om jeg da har den høyere utdanningen.

    Som rådgiver i grunnskolen tok jeg denne sammenligningen på et foreldremøte: Norsk eksamen på almenfag i videregående skole får hvert år mye presseomtale og noen ganger har journalister skrevet bevarelse som har gått til vurdering. De som tar fagbrev er i avisen når de blir avbildet under seremonien de får det utdelt og kunnskapen til almenheten om hvor krevende denne utdanningen har vært er liten. Inntil NRK Buskerud faktisk var tilstede et år under avleggelse av fagprøven for kokker og servitører. Reporterne klarte å formidle det høye nivået blant lærlingene og intensiteten under eksamen på en fantastisk måte.

    Vi som forventer rør uten lekkasjer, strøm i lampene, vakkert oppsatt hår, 7 etasjes bryllupskake burde også forstå at for å få dette til så kreves det mer enn å holde i redskapene.

    Takk og pris for at vi er så forskjellige at det fortsatt rekrutteres dyktige folk til fagbrevyrker.

    Dette ble langt og jeg vet ikke engang om jeg fikk fram poenget.

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert av å lese slikt! Og hvis du ikke har tenkt på det selv, synes jeg du skal finne et slagkraftig svar til neste gang det kommer en sånn kommentar. For det høres ut til å være på sin plass! Lykke til!

    SvarSlett
  5. Jeg forstår ikke andres behov for å bestandig kritisere eller komme med "velmenende ord" om andres valg og virke! Uten håndverkere hadde disse menneskene sittet der uten tak og vann og strøm og klær - de burde heller tenke gjennom det istedet for å tro at de er så mye bedre fordi de har en bachelor (eller hva det nå heter) i ett eller annet.

    Jeg er ikke utdannet i det hele tatt, (ikke ordentlig i alle fall) og føler meg som en FJOTT i visse sammenhenger selv om jeg kan mye og tjener like bra (eller bedre) som mange som har hatt mange år på høyskole. Og DET skal jeg tenke på - istedet for å føle meg underlegen.

    Bare vent, om noen år, når det plutselig ikke er så trendy og moderne med tung og "ordentlig" utdannelse og skrytebrev i bachelor lenger, da vil svennebrev, håndverk og livets skole komme frem i lyset igjen! :)

    Stå på fru Storlien! :)
    Klem!

    SvarSlett
  6. Haha, stakkars bekjent. Hvordan kom vedkommende seg inn på høyere utdanning selv skal tro (ja, mine fordommer sier meg at vedkommende var boklerd etter egen oppfatning)?

    SvarSlett
  7. Fantastisk innlegg:)
    You made my day Fru Storlien!!!
    I vår familie er det imidlertid sånn at den ene kommende håndverkeren ( min sønn som PLANLEGGER å utdanne seg til tømrer) har fått en så EKSTREMT høy status innad i familien, at det ikke ligner noe. Allerede FØR han har begynt. Trolig fordi resten av familien kun har akademisk utdannelse som de ikke kan bruke til noe nyttig, og derfor ikke kan noe annet enn å lese en bok....
    Tipper det er flere enn min mann som angrer på at de ble akademiker i stedet for å få brukt kreative krefter hos seg selv!! Jeg syns iallefall at det er ganske utrolig at folk kan snakke nedsettende om folk med svennebrev? Bare svennebrev?? Nei, jeg er rystet!!

    SvarSlett
  8. AstridVU: Enig, Fres! Men det er mange som like rå gi gode og velmente råd av sorten som ikke alltid er like velkomne. Tror jeg må blogge litt om det også:9
    Marthe: Haha, nei du sier noe...
    Åshild: jeg skjønner godt hva du mener! Når jeg setter i gang en svenneprøve, som varer i åtte arbeidsdager, pleier jeg å understreke at dette er en eksamen som varer lenger enn mange andre avsluttende eksamner og at det i seg selv sier noe av viktigheten i å ta en yrkesfaglig utdannelse!
    ElisabethMD: Det er lenge siden jeg sluttet å bli såret av slike utsagn, jeg blir irritert. Og det hender jeg svarer ganske syrlig...
    FruPerez:Enig, problemet er bare at innen den tid er det veldig få som har kunnskap nok til å videreformidle fagkunnskap.
    Emmeline: Oj, takk! Vanligvis er det omvendt - altså at dine innlegg makes my day:)

    SvarSlett