tirsdag 22. februar 2011

Fra barndommens dal


Skoleveien i Barndommens dal...To kilometer nedoverbakke om morgenen, to kilometer oppover bakke etter skoletid. Om høsten smugspiste vi rips på veien, om våren plukket vi kortvokst vårpengeurt og ørsmå fioler.
På kalde vintermorgener ble vi kledd i ull fra topp til tå, og som en siste finish smurte mor ansiktene våre med et beskyttende lag LdB. Den stivnet som en maske før vi svingte ut porten og tinte, med sin umiskjennelige eim, i midten av første skoletime.
Vi hadde ullgensere, i vårt tilfelle ensfargede ettersom mor aldri har vært spesielt stø på mønsterstrikk, hjemmestrikkede ullsokker og luer av solid ull.
Luene hadde den egenskap at de varmet, og klødde. Etter en halvtimes tid med hjemmestrikket lue var behovet for peeling av panne borte, ja rent bortsett fra at vi på den tid ikke ante hva peeling var da...

Denne lua er ikke fra Barndommens dal, men fra Høvdingens barndomshjem. Målet er å kopiere den, men da helst i et noe mindre stikkete garn. Det er rart hvordan vi venner oss av med det som for en liten generasjon siden var en selvfølge, kløete ullplagg, en havtimes barne-tv, nyhetsoppdateringer en gang i døgnet. Noe savner man, men ikke alt.

I tillegg til dette med minimal barne-tv savner Fruen et par-tre salighetsting fra oppveksten:
1. Tip-Top; saftisen med to pinner. Som skapt for å dele.
2. Å løpe over til naboen og få julekake med smør og geitost og fersk melk, og fri tilgang på nyhetssidene i lokalavisa. Og selvsagt, hjerte-smerte-føljetongen på nest siste side.
3. Å leke brødrene Løvehjerte med Storesøster, iført fars ullundertøy.

3 kommentarer:

  1. Ja det var lykkelige tider, omtrent sånn var min oppvekst og; men min mor var en reser på mønsterstrikk, og mormor var sydame så det ble mye hjemmestrikkede og hjemmesydde klær.
    Fikk fryktelig lyst på julekake med brunost nå, så jeg tror jeg må slenge sammen en deig til kvelds.
    Akkurat nå har jeg appelsinpause, appelsin delt i båter gir og minner tilbake til en lykkelig barndom, selv om det stort sett bare var ved påsketider slikt ble servert.
    Fin lue, den klarer nok fruen å kopiere.
    Hilsen fra Grete; brodøsen.

    SvarSlett
  2. Takk for en ny og herlig barndomsberetning! Jeg håper du har planer om å samle dem til en bok til kommende generasjoner!

    SvarSlett
  3. Grete: Jul og påske! Mormor var også sydame, men hun døde så tidlig at vi ikke fikk så mye klær fra hennes hånd- mor derimot kledde oss opp i mange år.
    Camilla: Forlag, forlag, se min vei:)

    SvarSlett