mandag 12. april 2010

Tusen, tusen takk

Tusen, tusen takk sier Fruen til en ukjent. Vi vet ikke hvem du er, eller hva som fikk deg til å gi bort en gammel Gausdalsbunad til Fretex. Kanskje var det fordi lua og løslomma har blitt borte, eller kanskje var det fordi de nye bunadene har annet stoff i stakken og ensfarget damaskliv? Fruen tar ikke slike hensyn og blir fylt av boblende lykke over å ha en bunad i liten voksenstørrelse hengende på systua i påvente av at Queenie blir noen år eldre.
Nå har ikke vi familie i Gausdal, og kommer vel heller aldri til å få hverken det eller hytte i denne sidedalen til en annen dal, men når man kan kjøpe en bunad i stoff som mest sannsynlig er hjemmevevd, med vakre broderier, da tøyer man glatt grensene for tilhørighet.

3 kommentarer:

  1. For et usannsynlig rikt land vi bor i, hvor folk kan gi noe slikt bort. Denne bunaden er skikkelig stilig. Virkelig et funn til Queenie.

    Vi er ikke fra Hallingdalen, men Hjertet har hallingstakk. Meget pen og praktisk for ei ungjente som vokser og blir lengre enn lang.

    Min bittelille mormor sydde blå solør-odal-bunad til seg selv. Den skal Hjertet arve. :)

    SvarSlett
  2. Så flott bunad!! - og heldige deg som har gode øyne og kunnskap som ser slike skatter!

    Leste de siste innleggene dine og blir varm om hjertet når jeg leser om dine tanker om søstra di, har kommentert det før - og skjønner hva du mener. La andre ordne opp, innimellom trenger alle litt støtte sånn fra sidelinja.

    Flotte sko forresten, gleder meg til å lese om din første sykkeltur og lange shoppingrunde med de på...hehe..

    Nyt vårdagene, det er nydelig ute nå!

    SvarSlett
  3. Anita: Det aller hyggeligste er å arve bunad, men noen ganger er arven fra Uff også verdt å ta med seg!
    Tone:Takk for fine ord! Storesøster er med, på godt og vondt. Mest godt!

    SvarSlett