I hagen

 

 

Du vet det er sol og sommer når bikkja vil være alene ute...
Lille lystige lider nemlig fremdeles av sterkt fremskreden separasjonsangst og vil helst ha åpen dør eller selskap i hagen.
Problemet oppstår når hun på magisk vis fornemmer at jeg har forflyttet meg opp på systua. Jeg kan være i første etasje og til nød i kjelleren men ikke i andre etasje. Litt tungvint, og hun må hankes inn når kaffepause og lunsj er ferdig. I ettermiddag vendte hun hodet resolutt mot hekken hver gang jeg lokket, basert på den gode gamle teorien om at hvis hun ikke ser mer kan heller ikke jeg se henne.
Haha, som om jeg er så lettlurt. Selvsagt klarte jeg å lokke henne inn ...det er jo bare å vifte med en brødbit med leverpostei...

Ehhh, ved nærmere ettertanke - kanskje jeg er lettlurt...