Det er 18.mai. Bunadene våre er hengt inn i skapet, skjortene henger til tørk, skoene er pusset og sølvet pakket ned.
I går så jeg så mange fine bunader, og jeg så så mange glade mennesker i bunader. Mennesker med ulike fasonger, hudfarger,alder og grad av historisk korrekthet. Alle fine, alle glade, alle stolte av sin bunad ( uten den ungen med soft-is på vesten, der var det ikke mye glede).
Jeg så norske bunader og folkedrakter fra andre land og det er jo så fint. Vi er et land med mangfold, vi kommer fra fjordarmer og storbyer, dalstrøka innafor og landene uttafor og vi er en nasjon. Det skal vi aldri glemme. Debatter om hvor norsk man må være,og hvordan man skal se ut for å kunne vise seg i bunad, samt lignende svineri kan umulig høre hjemme i 2018.
Hurra for mangfold, både blant mennesker og bunader!
Og nå skal jeg ta fri, en hel helg. Det er tross alt pinse.
Og ja, forresten. Om du i går kjente at valget står mellom å starte et mer aktivt liv eller å rett og slett bestille et nytt bunadliv- ikke vent til april neste år da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar