drømmepåske?

Er det mulig, sa vi, da vi så frøken Yrs forslag til påskevær. Og nei, dette kan ikke stemme sa vi da hun var like påståelig utover i uka.

Og selv om enkelte i husstanden ikke synes det er sånn forrykende festlig å alltid lunte bakerst og samle troppene, ha bakglatte ski og tre meter lange armer så er det noe med dette:

Løyper som tar oss høyt til fjells, til nærmeste sanitæranlegg med dusj, til hyggestunder med venner og til steder fylt av gode minner.

Pauser med pulverkaffe, snikende hund, avmålte nikk til de som futter forbi i løypene, og ekstremt avslappede ansikt vendt mot solen for å unngå hvite striper på kryss og tvers.

Og om kveldene; uante muligheter for å bli banket sønder og sammen av de søte små i Rummy og andre spill...Og ingen vil legge seg og voksentid er noe vi hadde en gang for mange år siden og som vi vil få igjen om ikke fullt så mange år.

Og ute uler, ikke ulver eller vestavind, men en hund som enda en gang har klart å sjarmere oss til en liten bit av lammelåret og som derfor trenger litt tid alene...