onsdag 20. mars 2013

sting på ting

Vi er inne i fasen med håndsøm & broderi. Mye håndsøm og broderi.


Og hva mer kan man skrive om det? Annet enn at det er hyggelig å se stoffbiter omdannes til plagg? Eller at farger som ligger buntvis og ser usedvanlig stygge ut sammen har en alltid like gledelig tendens til å føye seg sammen til en helhet når de settes i system på ullstoff?


Eller kanskje kan man vurdere muligheten av å anskaffe et språkkurs? Hvis de finnes ennå?
Eller er det slik at man heller finner et kombinert mat- & språkkurs i Toscana fremfor å skaffe en koffert inneholdende et Linguaphonekurs i åtte deler?
En ting er ihvertfall sikkert; det vil være mer økonomisk forsvarlig å mumle italienske gloser mens man syr enn å surfe etter språkutviklende ferier mens man tror man syr...


7 kommentarer:

  1. Hei, frue! Ha en vakker dag! Språkkurs høres fint ut.

    SvarSlett
  2. Jeg har firflettet snører til komagbånd i hele går og hele dag. Det er det kjedeligste jeg vet. Nå er jeg ferdig. En halvtime før jeg var ferdig innså jeg at jeg behøver jo slett ikke se på fletten jeg fletter. Jeg kan se på noe annet. Ut av vinduet. TV. Men det var som sagt en oppdagelse som kom litt i seneste laget.

    SvarSlett
  3. Som sagt før: stum av beundring! Jeg elsker fargen på blomsten på bilde nr 2! Jeg er litt over normalt opptatt av farger... Er også kreativ selv, men broderer veldig sjelden. Syr mer på amskin;)
    I min familie har vi Romsdalsbunad, Bolsøy-variant. Da datter nr to skulle ha bunad, lånte den vietnamesiske syersken min for å se etter. Dermed ble det gjort noen feilvalg i forhold til opprinnelig fargevalg på broderiene (min er rød/blå, min datters er helblå og broderiene varierer ut fra dette). MEN bunaden ble helt nydelig, med sine særegne farger. Syersken hadde spekulert på dette og gjort sitt beste, tatt egne valg og brodert aldeles nydelig... Bunaden vil nok derfor ikke være helt godkjent, men den er unik og min datter elsker fargevalget! Syersken var veldig lei seg, men fikk full betaling og også æren av å brodere skjorta - selv om hun aldri hadde sydd denne typen før. Skjorta er MYE finere enn den vi fikk kjøpt gjennom husfliden i Molde til datter nr én...
    men altså: jeg er stum av beundring for dere som broderer bunader! Jeg vurdere å lage en den dagen jeg får barnebarn. En liten variant av Romsdalsbunad...

    SvarSlett
    Svar
    1. Syr på MASKIN, skulle det stå...

      Slett
  4. Jeg er stum av beundring for broderingen din og skulle gjerne gjøre noe lignende -
    men ikke en hel bunad...... Kanskje votter - hvis det var hjelp å få ??..
    Jeg husker de nydelige, hvite vottene med blomster, strikket og brodert av mormor.
    Det var SØNDAGSVOTTENE som hørte sammen med søndagskole-kortet i perleveske
    arvet etter kusine i N.Y.
    Ja, det var i etterkrigstidens Norge.

    Mormor

    SvarSlett
  5. Imponerende arbeid! Du gjøre mer enn å drømme deg bort, det er iallfall sikkert!

    SvarSlett
  6. Vet du hvorfor jeg elsker bloggen din? Ikke bare fordi du skriver så godt - men jeg elsker bildene av broderiene! Fargene! Skillsene! Jeg lar meg fascinere av 'flinkhet' - og du er flink! God helg og od påske! Med eller uten språkkurs!

    SvarSlett