Avkommet skal kjøres hit og dit, noen ganger bør du som foreldre sitte pal og overvære øvelse/trening, mens du andre ganger kan legge inn ukens storinnkjøp av mat og lignende til den tiden de er aktivisert.
Noen ganger velger de aktiviteter du selv aldri ville kommet på å foreslå, og andre ganger slår de seg gledesstrålende med på akkurat det du synes de burde gjøre.
Noen er grunnleggende opptatt av de riktige aktivitetene, mens andre tar det mer piano og lar ungene utfolde seg uten tanker på fremtidige cv-er.
Noen fridager utgår alle fabuleringer om utekaffe i vårsol på café til fordel for å stille på skirenn medbringende nysmurte ski, opplagt unge og halvannen liter vaffelrøre.
Og selv om man med et innvendig sukk tenker smektende på det å sitte i vårsol, med solbriller, lipgloss og finveske så er det noe så usigelig deilig i det at mens du sakte men sikkert bli mer og mer vaffelduftende blir du bedre kjent med de andre foreldrene som bidrar til at ungene skal synes at sport, musikk, speider eller hva nå enn de har valgt for aktivitet faktisk er innmari morsom.
Og plutselig er ungen ferdig med sin greie og står og tripper og vil hjem, mens mor som vanlig har snakket seg fullstendig bort med en av de andre som utgjør den viktige jobben bak mål i et lokalt barneskirenn...
Å vær forelder, det e itj nå barneskireinn! Det e litt fæm-mil, litt snørr og tåra og litt appelsin i snøfoinna. Stå på, du tapre ørn!
SvarSlettJa, uten ivrige foreldre så faller mye sammen og barna får mindre handlingsrom i forhold til interesser og ting å glede seg over å holde på med.
SvarSlettDet gikk rundt i min tid også, men jeg kan ikke huske at det var sånne kra til foreldre den gangen. I så fall ble de glatt ignorert av mine... husker det var mye kjøring til håndballkamper... men vi hadde ikke skikkelig bil å kjøre med - og til trening syklet vi.
Det har endra seg, det med foreldredeltagelse. Vi kjører og styrer. Men det er kjekt. Man blir kjent med de andre foreldrene. Man får se avkommet i andre omgivelser og settinger. Og man blir kjent med barnas venner.
SvarSlett..Og før du vet ordet av det har ungene fått sertifikat og kjører sjøl... Heldigvis har vi da knyttet bånd i tidlig barndom som holder også når "sjåførtiden" er over.
SvarSlettVafler vil alltid være en nøkkel til gode minner.
Vi bodde såpass sentralt at ungene kunne ordne seg mye selv. Men vi tok vår del av kampkjøring, listeskriving og vaffelsteking. De andre foreldre var vel hakket mer entusiastiske enn oss, sånn rent sportslig.
SvarSlettDet var ikke ment som ironi altså, det er viktig å være bak mål i lokale barneskirenn! Og det er veldig, veldig hyggelig fordi man blir bedr ekjent med andre foreldre.
SvarSlettJeg solgte også vafler på skirenn i går! Veldig hyggelig....og litt slitsomt.
SvarSlett