søndag 18. desember 2011

Kammerpiken



Kunne du valgt et liv der det eneste formål er å tjene en annen?
Kunne du tenke deg at et annet menneskes påkledning var så viktig at kjærlighet og familieliv ble valgt bort? Kan du tenke deg at noen andre har tatt et slikt valg?

Romanen Kammerpiken handler aller mest om Hilda Cooper, men også om Violet Ward, de to engelske kammerpikene som hadde ansvar for dronning Mauds omfattende garderobe. De kom fra England som ganske unge, og ble boende på Slottet etter dronningens død. De kan takkes for at så mange av antrekkene hennes ble bevart, og at vi i dag vet så mye om hva hun brukte ved hvilke anledninger.
Under krigen ble utallige kolli med klær smuglet ut av Slottet, og deler av dette har mange latt seg imponere av på Kunstindustrimuseet.

Men selv om stoff, snitt og stilarter fascinerer, så er det likevel noe vemodig ved tanken på disse to damene som så dette som sin livsoppgave. Det ligger ikke for oss mennesker i dag å velge bort sitt eget liv til fordel for å tjene en annen. Og kanskje er det akkurat derfor denne romanen fascinerer så voldsomt? For det er nesten uforståelig at de ikke flyttet og fikk et eget liv da dronningen døde, at de ikke giftet seg og fikk egne familier, men at de bare ble, ble og ble uten å ha noe de kunne kalle sitt eget.

Har du ikke lest denne, så anbefales den på det varmeste. Den er spennende, den inneholder gode detaljer om klær og tekstiler uten at det tipper over i faglitteratur og den forteller historien om disse damene slik den kanskje var. Men akkurat hvem de var, det får vi aldri vite.
Og kanskje er det det riktige? For om de ikke har satt tydelige fotavtrykk etter seg her på denne jord så har de gjennom sin kjærlige bevaring av en dronnings garderobe etterlatt seg usynlige fingeravtrykk som bedre enn mye annet forteller historien om to liv levd i skyggen av et annet liv.

Og nei, det var ikke veldig mange ledetrådene dere fikk - det var det slettes ikke. Men noen klarte det, og siden vi er i det lettvinte hjørnet tok vi en elle-melle og endte på Camilla som snart ( lettere avhengig av posten) kan bli den lykkelige eier av en råsa juleskostrømpe. Send adressen, så sender vi gevinsten!

Og forresten, det er ikke en trønderbunad, hverken fra nord eller sør. Derimot er det en vrengt nordlending, etterlatt til fordel for en bok.

7 kommentarer:

  1. Nei, denne hadde jeg ikke fått med meg. Virker interessant.

    SvarSlett
  2. Jippi!! Så moro! Og flott bokrapport, denne vil jeg lese! Har ikke like lett for å flykte fra arbeidet for å lese, men den høres ut som en pageturner!
    Tusen takk og god jul!

    SvarSlett
  3. - og med den omtalen, så må eg jo berre få lese den. Gratulera til heldige Camilla!

    SvarSlett
  4. Elisabeth: For å gjenta meg selv til det kjedsommelige; den anbefales!
    Camilla: DEn er vanskelig å legge fra seg.
    Miranne: Les!

    SvarSlett
  5. Instemmer med deg at det er fascinerande at någon kunde se det som sin oppgave i livet at tjene en andere menniska.
    Liker bloggen din ;-)
    Den lilla boklådan

    SvarSlett
  6. Om du vil lese mer om Miss Cooper fra slutten av 1970-tallet og hva som foregikk bak Slottets vegger, så anbefaler jeg den nye boken som heter Residens Drammensveien 1. Det er en god bok med mye bra og mange gode historier.

    SvarSlett
  7. http://www.side2.no/underholdning/article3558367.ece

    SvarSlett