onsdag 17. august 2011

om date nights og lykke


Det vakte en viss bekymring her forleden, da Fruen så et amerikansk program om oppussing av hjem og vedlikehold av forhold. For dette amerikanske paret, som knapt nok var gift, men likevel dypt frustrert, de hadde ikke satt av en eneste date night! Ingen tid var satt av til å  hylle forholdet og dyrke de gode samtaler. Det var ikke satt av tid til at han skulle behandle henne som en prinsesse, eller at hun skulle forgude sin mann.
Den striglede programlederen tok sporenstreks ham med ut for å investere i glitrende gaver og gav henne  et lynkurs på kjøkkenet i å lage lekker fingermat og blande drinker.
Et voila! Alt skulle nå ligge til rette for et langt og lykkelig samliv. Vel å merke hvis de i tillegg prioriterte date nights uten barn annenhver uke, eller helst hver uke.

Nå er det jo slik at om man ser den slags på fjernsyn, så begynner man jo å tenke litt....Og særlig om man slumper til å se det mens Høvdingen er på tur... For det er langt mellom date nights, det er sjelden Fruen står i døren med en velmikset mint julep og lite annet når husets herre kommer hjem fra jobb, og det er heller ingen månedlig happening at det ligger diamanter strødd utover ( slapp av, det er ikke årlig heller)
Vi kunne selvsagt bli bedre på både det ene og det andre, vi kunne dyrket gode samtaler og intense meningsutvekslinger foran peisen mens de søte små sover harmonisk. Vi kunne gått lange turer hånd i hånd mens de søte små rydder hus, vi kunne prioritert kinobesøk og kaffe på kafé fremfor filmkveld med popkorn og barn i sofaen.
Men må vi?
Etter hvert som de søte små vokser til (og vel er de søte, men de er ikke så små lenger) blir det kortere kvelder og mindre voksentid. Det blir færre og færre filmer vi vil se som ingen av de vil se, og ettersom bordskikk og lyst til å smake på ny mat gir god oppførsel når man spiser ute, er det ganske så hyggelig å ha dem med.
Å være gift er ikke alltid bare to som skal fungere som en, det kan også være en familie som skal fungere sammen som en helhet.
Og så lenge vi kan ha en og annen sen nattetime mens bålet ved hytta brenner ned, noen sene kvelder på verandaen og slakke samtaler om fremtid og dårlige filmer - så er livet helt fint og akkurat passe spontant.
Og nå i dag, når vi trosss alt har vært gift i seksten år, er det også helt fint å slå fast at;
Det finnes ingen enkel og allmenn løsning på dette med livet og lykken.


9 kommentarer:

  1. Gratulerer med dagen. Kjenner meg igjen i refleksjonene. Sånn er det med den saken.

    SvarSlett
  2. Kjenner meg igjen. Og hverdagen er jo ofte best! Og viktigst.

    SvarSlett
  3. Følger deg helt der. Vi hadde dessuten nnoen år uten barn og når vi nå en gang har fått dette vidunderlige barnet så vil vi leke med ham altså.
    Men - mange samtaler handler om han og diverse utfordringer i barnehage, SFO etc. Og noen ganger er søndagskvelden helt stille, mens vi alle sitter med vårt, men er likevel sammen og vet vi er der.
    Joda, vi er par - men vi er en familie også.

    Gratulerer med bryllupsdagen!

    SvarSlett
  4. Fine, fine fru Storlien <3

    Synes det virker som dere har funnet en helt perfekt oppskrift på deres lykke. Og det er jo det viktigste, eller hur? At man finner sin egen lykke og ikke andres...?

    Dessuten kjenner jeg meg veldig igjen - liker aller best de datene vi er på som familie, som funker som perfekt og gir en akutt harmoni- og lykkefølelse!

    Gratulerer med 16 år! WOW!

    SvarSlett
  5. Kjenner meg igjen, ja;)) Gratulerer så mye med dagen!

    Hverdagslykke er tingen.

    ANETTE

    SvarSlett
  6. Gratulerer med dagen til deg og Høvdingen, Fru Storlien! Kjenner meg igjen:) Og synes det er fantastisk å ha fokus på familien som enhet. Det et det vi har valgt, og vi er veldig lykkelige:)

    SvarSlett
  7. Underveis: Takk!
    GunnBeate: ja, de er best og viktigst. Og så er det flest av dem...
    Siri: takk! Og ja, våre samtaler handler også ofte om ungene. Vi hadde også kjæresteår før vi fikk barn, og rakk å glede oss til å få barn. Kanskje det gjør gleden over å være en familie enda større?
    Astrid: Takk - 16 år er en strålende begynnelse på et langt samliv! Det er nok her, som ellers i livet; det gjelder å finne sin egen sti. Og så får vi lukke øynene for endel amerikansk visvas...
    Anette: Takk, og velkommen hit!
    Mammadamen: Hurra for familielivet!

    SvarSlett
  8. Gratulerer med overstått dag :-)

    Det er fint at man ikke må følge oppskriftene på "hvordan bli lykkelig" som ideligen presenteres oss fra den andre sida av dammen. Jeg kjenner på kvelningsfornemmelser bare av beskrivelsen din :lol:

    SvarSlett
  9. BrittÅse: Det hender jeg foreleser for Høvdingen om amerikanske lykkeløsninger - han blir like stresset hver gang og tror sikkert dette er noe jeg ønsker meg.

    SvarSlett