fest eller pest?

Ahhhh, herlige augustdager med nesten tomt hus!
Woody og Queenie er tilbake på skolebenkene, Høvdingen er på jobb og matmor sitter på systua og har null kontroll på hvor jeg befinner meg.
Derfor går dagene i en evig runddans; sjekke matfat, ligge i sofa, sjekke matfat, ligge i seng, sjekke matfat, ligge i sofa, rusle en tur, sjekke matfat.
For å være helt ærlig så synes jeg at oppstart etter ferie er sterkt undervurdert. Ikke for det, ferie er også fint selv om jeg kunne klart meg uten en uke på reformskole med andre hunder. Ikke sendte de med dyne, ikke pute og ikke fikk jeg så mye som et gnagebein da de kom hjem fra ferie ( og det til tross for at de var aldeles kvalmende lyriske om all god mat de hadde fått servert).
Hallo sier jeg - det heter faktisk doggie bag!
Men etterpå, da vi var på hytta tok det seg litt opp, til tross for at jeg visst hadde misforstått dem da også. Det er faktisk ikke alltid så lett å forstå hva de snakker om, og selv om matmor mener jeg har en maskulin og selektiv hørsel, så mener nå jeg at det er de som snakker utydelig. For vet dere, i dagevis hadde de snakket om lemenfest. Og jeg som ser det som en viktig oppgave her i livet å holde lemenbestanden nede hadde jo sett for meg festlige dager der jeg skulle fly over viddene med vind i ørene og mygg i snuten, på evig jakt etter små gangere.
Men var det lemen der? Neida. Og ble det lemenfest? Neida. Derimot var det visst mulighet for lemenpest for sarte små hunder. Det fikk jo ikke jeg. Nei, jeg ble bare litt dårlig en gang; for i vår gravde jeg ned et griseøre bak hytta, som en offergave til mulige venner der oppe. Men siden ingen hadde spist det opp gravde jeg det opp selv og gaflet det i meg på null komma niks, med jord og det hele.