torsdag 11. august 2011

tiden det tar

Jeg stod en gang ved en grav og så en trehvit kiste senkes i jorden. Etterpå kom menneskemengden mot oss, for å klappe og trøste. Vi ble holdt oppe av kjærlighet og omtanke.
Og så blir det stille, etterhvert. Folk gjenopptar sine daglige liv, de sørgende sitter igjen og skal lappe sammen egne liv, dekke hull i hverdagen og finne ut av skjemaer og forordninger.
Man kan ha en glad dag der det å gå på butikken og snakke med folk er hyggelig. Og man kan ha svarte dager der bare tanken på å hente posten frembringer kvalme og gråtetokter. Det går i bølgedaler, lenge, og det finnes ikke noe system eller noen fasit. Å sørge tar tid, å komme over sjokket over et plutselig dødsfall tar tid og å gå videre og glede seg over livet kan i perioder føles meningsløst.

Sorg er ikke overstått selv om man ler høyt en gang, det man smiler av en dag kan forårsake salte tårer samme kveld. Det er ikke lett, hverken for den som sørger eller de som er nær, å forstå hvorfor det fungerer på denne måten. Men sorg tar tid, og det skal ta tid.

Og nå, når man ser disse unge, de som overlevde Utøya, så er det dette man tenker på;
viktigheten av å gi dem tid.
De bæres av kjærlighet og omtanke, og dette gir dem styrke. Men ikke forvent at dette skal holde seg dag etter dag, og ikke uttrykk glede over hvor godt de takler sorgen. Ved det kan vi fort skape et forventningspress om at de skal være flinke og sterke og stå som klipper til minne om sine døde venner.
Det er lett, i en sårbar situasjon, å tro man må strekke til og være til stede for alle andre, fylle andres forventninger og stille opp når man blir bedt om det.
La disse unge få være unge, la de være "egoistiske" og hegne om sin egen sorg. Gi dem tid - de har resten av livet på å fordøye inntrykk og bearbeide følelser. 

6 kommentarer:

  1. Dette er veldig kloke ord. Kjenner på det selv etter å nylig ha mistet foreldrene mine. Det tar tid å la sorgen slippe til og det tar tid å lære å leve med den. Og hvis vi ikke tar og gir den tiden, vil det bli enda verre. Takk for påminnelsen.

    SvarSlett
  2. Det er gode ord å lese, ordene dine. Og svært kloke.

    SvarSlett
  3. Veldig bra skrevet. Jeg håper inderlig at all gru og sorg blir "løst" slik du beskriver, slik at de som ble utsatt for dette ikke tar varig skade.

    SvarSlett
  4. Viktig! Få det ut i media! Klem!
    R

    SvarSlett
  5. Mittsnitt: Enig! Det tar tid, og det skal ta tid. slik er livet.
    Åshild: Takk
    Siri: Takk, jeg glimter til med små kloke innspill en gang i blant:)
    BrittÅse: Takk! Jeg tror mange skammer seg over at sorgarbeidet tar tid og at man ikke er oppe og går i lpet av svært kort tid.
    R:nåja, jeg holder meg her jeg...

    SvarSlett