fredag 26. august 2011

hvordan bli en dårlig mor

Livet var så mye enklere før, da de søte små var små og mor hadde gudinnelignende status i deres liv. Alt man sa, alt man hadde på og alt man gjorde ble ukritisk mottatt og absorbert. Men nå som de vokser til er det stadige fallgruver.
Og derfor kan det være på sin plass å gå gjennom enkelte av disse feilskjærene, som for barn oppleves som særdeles stigmatiserende men som mor bare gjør av sitt hjertes godhet:

1. Løpe ut på verandaen og friskt minne sønnen, ungdomsskoleleeven, på å ha på sykkelhjelm.
Hvis dette i tillegg skjer når gjengen er klar for avmarsj og samtlige har hjelmen trygt plassert på sykkelstyret, er man garantert suksess.
2. Tute og vink til gutt i klassen mens man er sjåfør for fire jenter som skal på fotballtrening.
All lyd og luft suges ut av bilen og skammen er total. Det gode her er at man på ubestemt tid er fritatt for nevnte transport.
3. Vise seg i skolegården i klær som har en umiskjennelig likhet med antrekkene til Fru Wiltersen/ mrs Weasley. Det er selvsagt ikke planlagt, men hey, noen ganger er det greit å trekke på en strikkejakke utenpå alt annet.
4. Nyse så høyt og skarpt i en butikk at betjeningen blekner og diskret nærmer seg ransalarmen.
5. La den i utgangspunktet høye latteren gå over i snøftende hikst mens stua er full av tweens.
6. Bruke et ungdommelig språk der man fletter inn seff, serr og lol.
7. Servere hjemmelagd grønnkålsuppe og tro at alle gjester gafler i seg dette, med blader og det hele.
8. Ved påstander om at alle andre får lov, ta seg tid til å ringe til en eller to andre mødre og sjekke sannhetsgestalten.
9. Si nei til is selv den fjerde gangen de søte små spør i løpet av en time.
10. Tilby seg å stille i skolegården første skoledag, hilse på lærere og insistere på å ta bilde av sønn og rektor. ( og det var ment som en spøk, men den førstefødte ble dypt rystet og var ikke tilsnakkende på lengre tid)

Og sånn går dagene. Og vi får bare avfinne oss med vissheten om at det vi voksne ser på som engasjement i våre barns liv, eller vanlig livsglede, fremstår som utidig innblanding i deres etablering av eget liv...

ps. Det kom et innspill fra sidelinja her; bunadskauttildekket hode som profilbilde på facebook er heller ikke definert som vettugt, verdig eller på noen som helst måte riktig...

10 kommentarer:

  1. Min mor sto og viftet farvel med lommetørklær, gjerne hvite, ved enhver avreise til leirskole, håndballcup eller sommerleir.
    Hun sa det var for moro, men jeg tror hun mente det.
    Det var ikke alltid en suksess i min ende...

    SvarSlett
  2. He he, klokt observert. Ennå er vi morsomme for sjuåringen , stas at jeg hopper tau i skolegården f.eks og synes jeg har fine klær osv. Vi får nyte det så lenge vi kan.

    SvarSlett
  3. *ler godt*
    Eller.. LOL :).
    Seff skal vi kunne ha det litt festlig, selv om det kan bli litt flaut:). En dag vil de se den rene rene kjærligheten bak det:.

    SvarSlett
  4. Du tar alt på kornet du frue!
    Hilsen gammelnabo´n

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. Vel, da gav du meg et godt argument til ikke å brodere koneskaut. Morsomt at det skulle komme fra deg (eller snarere dine barn).

    Av egen erfaring kan jeg legge til at å synge høyt til en Rianna-sang, mens man vrikker på rumpa foran alle veninnene heller ikke går rett hjem blandt den oppvoksende slekten. Argumentet om at jeg må også få lov til å danse er det lite gehør for.

    SvarSlett
  7. Genialt, og lett gjenkjennelig. Hilsen mor til trettenåring...

    SvarSlett