om å snakke med fremmede

Vi er alle født med en daglig ordkvote som skal og bør ut. Om denne ikke slipper ut, og dette bygger seg opp over tid kan innehaver av opparbeidet kvote oppleve frustrasjon og uttale seg i meningsløse, og særdeles innskutte, setninger.

Dette er ikke basert på dyp forskning, men er en måte Fruen har valgt å forklare sine barn dette med at ikke alle har samme behov for å prate,prate, prate. Fruen selv har en relativt høy ordkvote, noe som kan gi utslag i frenetisk skvaldring når de andre kommer hjem fra jobb og skole. De hjemvendte derimot, har gjerne brukt opp store deler av sin kvote, og vil gjerne nyte stillheten.
Dessverre hender det at ordkvoten også gir utslag i situasjoner som henting og bringing av barn, kjøp av billetter eller rett og slett hvis man møter andre hundeluftere langs veiene. Da er det lett å bli stående og prate, prate, prate, mens de søte små vrir og vender på seg og holder på å forgå av kjedsomhet.
Her en dag brast det fullstendig for den ene. Fruen stod glad og fornøyd og snakket om livet og lyset med et forholdsvis ukjent menneske. Det må ha gått tydelig frem av samtalen at dette ikke var noen man kjente særlig godt, for etterpå kom det uunngåelige spørsmål:
Mamma, kjenner du henne?
Og mammaen måtte bekjenne at nei, det gjorde hun slettes ikke da de kom i snakk. Men nå, sa FRuen, nå kjenner jeg henne.
Og det fornuftige barnet ser på sin mindre fornuftige mor, og spør som følger:
Er ikke du klar over at det kan være farlig å snakke med fremmede. Det har faktisk du og pappa sagt om igjen og om igjen, og så står du her og smiler og snakker med en dame du aldri har sett før. Og så forteller du til og med hvor vi bor. Er det lurt?

Og kanskje var det ikke lurt, men damen virket hyggelig nok og hittil har alt gått helt fint. Men den søte lille hadde et poeng. Og hvordan skal de egentlig skjønne dette med å ikke snakke med fremmede, ikke frotelle hva de heter og hvor de bor når vi voksne med den største selvfølge deler dette med mennesker vi møter i en kassekø? For hvem er en snill fremmed, og hvem er ikke snill?