Er det nok å like en bunad for å velge den? Eller bør man kartlegge slekt i tre generasjoner for å forsvare valget? Er det mors familie, fars familie eller skal den nygifte kone kle seg etter mannens tradisjon?
Meningene er mange, argumentrekkene lange...
Noen er heldige. De bor i, eller kommer fra, et område med en bunadtradisjon de liker, og som de føler seg vel i. Noen arver en bunad de er stolte av og som de føler seg vel i. Atter andre har vokst opp i trygge hjem, de har hatt en god oppvekst og ønsker å vise sin tilhørighet ved å velge bunad fra hjemtraktene.
Men hva med de andre? Noen liker ikke den lokale bunaden, men synes nabodalens er fantastisk fin. Hva gjør de? Skal de tvinges eller overtales til å gå for lokal tilhørighet, eller skal de velge fritt?
Og de som ikke har hatt en god oppvekst,de som flytter mye rundt og som føler seg rotløse samme hvor de er? Er det fødestuas adresse som skal bestemme, er det en mor eller en far de ikke lenger snakker med?
Både på kurs og på systua dukker problemstillingen opp med jevne mellomrom. Det er ikke alltid lett å vite hva man skal si. For selv om det er en imponerende mengde utflyttede telemarkinger på Oslos vestkant, så kan det jo hende at noen av de har en bestemor fra Bø. Andre igjen har kanskje sine lykkeligste minner fra venners hytte i indre Telemark, og ønsker å vise takknemlighet ved å kle seg i bunaden derfra.
Det er mange skjær i sjøen og mange meninger om dette. Men det viktigste er å foreta et valg man selv kan stå inne for. Og det gjelder ikke bare bunad, det gjelder alt.
Det er en vanskelig problemstilling og jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg mener. Jeg selv ville aldri valgt noe jeg ikke hadde noen som helst tilknytning til. Men nå er begge foreldrene mine fra Romerike, jeg er født og oppvokst der, og jeg liker enkle bunader. Sånn sett var valget mitt enkelt.
SvarSlettALle synes vel at noen bunader er flottere enn andre. Og man bør jo ha en viss tilknytting til bunaden og dens opprinnelse. Men den som leter, finner - de fleste av oss har vel slekt og tilhørighet mer enn til kun et sted.
SvarSlettSjøl har jeg Lofotenbunad. Pappa kommer derfra. Og det var farmor som fikk sydd bunader til meg og søstera mi.
Enig med deg. Stå for det selv. Slik er det.
SvarSlettMen så er det disse konfirmasjonsbunadene - valget da er vel også avhengig av så mangt - og ikke alltid opp til 14-15-åringen selv... Min Romeriksbunad, lik som mors og mormors og alle andres, var valgt ut og påbegynt med broderi omtrent da jeg var ni år, tror jeg... Det var en selvfølge - ferdig med deg. Og i dag er jeg glad for å være Osloboer med en bunad fra området jeg vokste opp i.
Men med en Telemarksmann, uten bunad og tre små, hva velger vi for neste generasjon, tro....
Jeg mener vel at man skal ha en tilknytning, men om man leter virkelig hardt så finner man kanskje en link til den bunaden man ønsker seg. Selv har jeg aldri kommet i mål med bunadsvalget og mitt innlegg om dette fra et års tid sida har fått mange besøk i det siste, så tydelig at mange googler bunad for tida..
SvarSlettJeg er enig med de fleste her tror jeg, så lenge man har en eller annen tilknytning til et sted så er det lov å velge.
SvarSlettEller, tror ikke egentlig mange reagerer om man bare velger etter smak....
Jeg fikk også bunad til konfirmasjon uten spørsmål om hva jeg ville ha- her er det kun spørsmål om farge på vesten som gjelder. Men for meg var det greit.
Nå har jeg 2 jenter som er konfirmert, de ble spurt og valgte den samme, men andre farger.
Det blir vel tilfelle med minstejenta når den tid kommer også, vi får se. Det er nettopp det at man begynner jo ofte å syr konfirmasjonsbunad flere år i forveien, så da må man bare ta et valg!
Surresilje: De fleste har en eller anne tilknytning. Jeg personlig synes også tilknytningen bør være "sterk".
SvarSlettPia: Slektsforskning i bunadinnkjøpets tjeneste:)
Underveis:Nei, konfirmantene har sjelden noe reelt valg. men de som velger selv, i voksen alder, de har andre kriterier(tifvid nokså tvilsomme)
Elisabeth: samme hva du velger, bare du enten går på kurs hos meg og syr selv eller overlater jobben til meg:)
Jeg merker også en økt mengde bunadsøk nå. Særlig vedlikehold av skjorter er visst i vinden...
Alexia: Folk bryr seg ikke så veldig om hva andre velger. men man kan jo lure, når tilsynelatende halve Oslo har aner i Telemark samtidig som man vet at Oslo er Norges største samefylke. Hvor ble de andre innflytterne av?
For meg var det ikke noe alternativ - Nedre Buskerud. Definitivt ikke den staseligste, men det er her jeg hører til.
SvarSlettSom gjest i Bergen 17. mai så var det jeg som skilte meg ut og fikk oppmerksomhet.
Datteren som har vokst opp i Flesberg med far fra Gudbrandsdalen har både Flesbergstakk og Gudbrandsdals festbundad og føler seg hjemme i begge. Sønnen "løste ut" konfirmasjonsgaven for 2 år siden og valgte mannsbunaden fra Gudbrandsdalen.
Jeg er oppvokst på Romerike, men min far er nordmøring. Han har den bunaden, broren min har den bunaden - og kusiner og fettere. Det var et naturlig valg for meg.
SvarSlettMEN... hadde Romeriksbunaden i mine øyne vært vakrere... vel, hvem vet.
Jeg har også vært så heldig å overta en Oslodrakt som jeg brukte masse for endel år siden. Siden mor er fra Oslo, og ordentlig FRA Oslo, ikke innflytter, er det også en drakt som står meg nær.
Svigerinna mi skulle velje bunad eindel år tilbake. Opprinneleg trønder, innflyttar til Oslo vest. Ei venninne hadde forklart henne at ALLE kunne bruke beltestakk, så det skulle det bli. "Det kan du jo, sa eg - men trur du ikkje det kan bli litt slitsomt å forklare på trøndersk kvifor du med mor frå Trøndelag og far frå Oslo har valgt ein drakt frå Telemark?"
SvarSlettEtter nokre år i tenkeboksen, har dama no trønderbunad med stort, flott koneskaut. Det stemmer betre.