Hvis Fruen noensinne skal skrive sin biografi med sterke innslag fra tiden man jobbet i butikk skal den hete Under pisken bak disken.
Man har vært velsignet med hyggelige kunder, mindre hyggelige kunder og noen som har vært rett og slett uhyggelige. I dag har man lyst til å fortelle om noen av den mer merkverdige sorten. Skal vi se, jo vi begynner med:
- Mannen som hentet komplett Vossabunad, med hatt og det hele. Han var så fornøyd at han i 30 graders sommervarme insisterte på å sykle hjem i full mundur. På spørsmål om hva han gjorde med hatten svarte han at den kunne han ta mellom tennene.
- Og så var det han som i all hast hentet en bunad og ikke syntes det var nødvendig å prøve. Han kom ut av prøverommet med buksa bak frem og så ut som en forvokst guttehvalp med buksebjønn.
- En dame ble kraftig irritert da man 14.mai nektet å sy om hennes bunad til nasjonaldagen. Fruens argument med at også sydamer har rett til minst tre timers søvn hver natt hjalp ikke, og man mottok dagen etter en detaljert epost om hvor liten og enkel jobben var. Siden det var så lite og så lett lurer Fruen på hvorfor kunden ikke gjorde det selv.
- En annen mann ble så oppbrakt over at man forlangte betaling for en "fillejobb" at han mente Fruen utarmet håndverket og yrkesstoltheten.
- En farmor var så opphengt i å skjenke barnebarnet bunad fra sin egen barndoms dal at hun overså barnets ønske om noe helt annet. Hun ble plassert i en stol med kaffe og avis, og streng beskjed om å la barnet få noe hun hadde glede av resten av livet. Utrolig nok tok farmor Fruen i hånden da de gikk og takket for god behandling og fornuftig tenkemåte.
- Siste dag før en ferie fikk man huden full av en kunde som ikke var fornøyd med hvordan bunaden satt. Det kan, på ferme kvinnekropper, være vanskelig å anslå livlinjen. Da man, fremdeles sjokkskadet, neste dag sank ned i flysetet på vei til sol og sommer registrerte man vagt et kjent ansikt på raden bak. Ja visst, der satt kunden og sendte dårlige vibrasjoner. Fruen var en halvmeter høy resten av flyturen.
Jeg skjønner godt at du kan minnes disse episodene.
SvarSlettDet må ha vært litt av et syn å se en mann på sykkel i full vossa bunad med hatt mellom tennene, og den gubben som vil ha alt gratis kan jeg godt kjenne meg igjen i fra min tid som kontordame hos et firma som reparerte hvitevarer.
"hæ, skal dere ha betalt for det? det er jo bare en liten fille jobb jo"
Min favoritt tror jeg er damen som ville ha omsydd bunad den 14.
Det er så tankeløst at det ligner ingen ting.
Noen mennesker hadde hatt gått av en utplassering! Når det gjelder fru Storlien syens jeg det virker som du har taklet disse situasjonene utmerket!
SvarSlettMå si du har fått høre mye rart :o)
SvarSlettJeg har nok en gang humret meg gjennom innlegget dit!
God helg fra Kari Anne
Ja, de kundene.
SvarSlettSom en tidligere kollega av meg utbrøt: Åh, jeg blir så heftet!
Hadde det ikke vært for alle de kundene er det utrolig hva man kunne fått gjort ;)
Morsomt å lese om kundene dine. De er ofte ikke SÅ begeistret kundene på apotek. Slik som han i vossebunaden altså. De løper ikke ut døra viftende med blodtrykksmedisinen i hånda ...
Hehehe, her var det mange gode eksempler på merkverdig ja. Som Husmorvikaren synes jeg kundene dine har gjort handel med en særs fornuftig og likefrem frue.
SvarSlettSelv hadde vi forresten en mann som kom en gang i uka og skulle ha noen kunstige blomster til ei krukke han hadde arvet av sin far. Han hadde med bilde så vi fikk se hver gang. De gangene han faktisk kjøpte noe, kom han tilbake og byttet etter to dager. Jeg har sluttet, men jeg får fremdeles tekstmeldinger fra de andre når han kommer innom på sin faste uketur...
Jeg syns vel egentlig at du bare kan sette i gang og skrive! Jeg har også jobbet i butikk og kan skrive under på at man møter (kremt) mange forskjellige mennesker!! :)
SvarSlettHKH: Hun var ikke den eneste - det er ikke alltid lett å skjønne at det ikke hjelper om jobben bare tar en time hvis man allerede har tyve jobber som tar en time.
SvarSlettHusmorvikaren: Jeg har av naturlige årsaker utelatt de jeg taklet mindre bra...
KariAnne: Folk slipper seg gjerne litt løs når de er i butikken! Gos helg til deg også!
Synline: Det hadde kanskje resultert i økt salg av blodtrykksmedisin?
Neglecta: Drømmekunden? Masseflukt til pauserom?
HH: Vi blir kanskje flinkere til å be om det meste selv når vi er i butikken? jeg mener, man ser jo hva andre får seg til.
Njæ, ikke akkurat drømmekunden, men ja, det var om å gjøre å være første ekspeditrise inn på pauserommet (og glise superfornøyd ut gjennom skillegardinene ut til den som sto igjen, hehe).
SvarSlett