Sko og sminke

Da Woody var en ørliten førsteklassing ble han fulgt til skolen hver dag av sin stolte mor. Det stod mengder av mødre i skolegården som beskuet avkommet vandre parvis inn på skolen, og selvsagt enkelte fedre. De fleste mødrene var fornuftig kledd i stødige sko og allværsjakker. Fruen følte seg som en fjolle der hun stod i skjørt og høye heler, klar for dagens butikkinnsats i Tigerstaden. Vi kjente ikke så mange, og det føltes som om alle blikkene sa Trippetuppe, trippetuppe, jåledukke. Nå, når man har sitt daglige arbeid i hjemmet har helhøyde og glamfaktor sunket noen hakk, man har blitt bedre kjent med mange mødre og de er ikke så farlige lenger. Fruen er fremdeles skjørtedama, men plutselig har andre også begynt å bruke skjørt, og det hender man selv viser seg blant folk med olabukse og uten mascara. Ja, det har faktisk blitt så avslappet at Fruen må ta seg sammen. I dag var det tid for å vise seg med høye heler , mascara og lebestift og selvsagt litt imellom også. Det resulterte i følgende kommentar fra en småfrøken - oj, skal du i bryllup?
Det aner Fruen at det er på tide å rydde bort en del nuppeklær, kanskje sy noe nytt og helt klart - begynne med morgensminking igjen.
Det er jo tross alt ikke så mange år siden man ikke gikk på butikken uten røde lepper en gang.