Vi har nå kommet fram til enda en klassisk historie fra oppveksten i barndommens dal. Fruen var i flere år ukul speider, og har mange gode minner og forslitte historier fra denne epoken.
Dagens historie er om en annen jente, som kom flyttende, begynte i speideren og ble med på helgevandring mellom breer og fjell. Før avreise ble vi velsignet med huskeliste og visste hva vi skulle ha med. Det må her tilføyes at barndommens dal er i den nynorske delen av landet.
På lista stod blant annet fløyte - som er en kjekk ting å ha hvis man går seg bort i tåkehavet. Vårt nye medlem led seg gjennom steinete daler og bratte motbakker, men søndag klarte hun ikke holde seg lenger. Da spurte hun hvorfor i svarte hun måtte gå og dra på enna her fløytputten?
Siden dere kanskje ikke er fra barndommens dal må det her sies at fløytputt er det samme som fløtebeger...
Å, stakkars! ;)
SvarSlettDuger liksom ikke helt il tørstedrikk heller...
Artig historie.
SvarSlettTakk. Lillemor er en heldig liten krabat, hun har mange som strikker til seg. Bare ikke mamman;o)Men det kommer
Ikke altid lett å flytte til et nytt sted med nye dialekter nei.Fin historie:)
SvarSlettHei, takk for garntips! Jeg hadde ikke sett denne bloggen før, så jeg måtte kikke meg litt rundt. For noen rå sølv-Dr.Martens! Mine gamle lilla døde for et par år siden, og jeg vurderer en erstatning.
SvarSlettKanskje det må bli i sølv?
Hei dere! Hun varte ikke så lenge i speideren - hun var nok mer håndballmateriale ( altså hakket kulere enn oss )
SvarSlettDocMartens i sølv er absolutt å anbefale!
På søndagen byrja vel fløyten å nærme seg smør, kanskje? ;-)
SvarSlettGodt poeng! Vi brukte den ihvertfall ikke til posematlaging...
SvarSlett