DocMartens - back to my youth

Den sommeren fruen var en frøken på 17 år hadde hun sin første sommerjobb borte fra hjemmet. En måned på fjellstue; dårlig lønn og lange dager men likevel en fin sommer med lange turer og økt menneskekunnskap. Samme sommer hadde vi oppdaget DocMartens, og etter endt jobbing og lønnsutbetaling dro frøkna til Oslo, for å besøke tante og kle seg opp for neste skoleår. Første stopp på veien var Bonaparte, og et par svarte DocMartens med 14 hull ble innkjøpt. Andre stopp var sikkert Bonita, en liten butikk på Egertorget som var smekkfull av fantastiske smykker og klær, og kule ansatte. Bonita forsvant etter noen år opp i Hegdehaugsveien, og ble vel etterhvert helt borte?

Tante var skeptisk til skoene, far mente jeg like gjerne kunne kjøpt militærboots og ingen andre av elevene ved det lokale gymnaset syntes DM var spesielt heftige.

Skoene fulgte med på en omflakkende tilværelse og har blitt kombinert med det meste, blondemamelukker, skjørt, tynne kjoler, grove kjoler, bukser, fjellklær. Til slutt var de beyond repair og ble kassert ( Høvdingen måtte bære dem ut, dette var hardt for fruen).

Fruen har også skeivgått et annet par DM, av den lave snøreskotypen. De sprakk i sømmen bak og var generelt nedslitt etter noen års flittig traving. Men, det er ikke helt tomt for gromskoene likevel, pr i dag har fruen tre par:
- De klassiske svarte, kjøpt på Ebay. Mye billigere! Finn størrelsen i butikk, og søk i vei.
- De høye sølvfargete, kjøpt på markedet på Blå. Høvdingen så dem i et hjørne og mente de kunne passe meg. Oh yeah, det gjorde de!
- De skotskrutete. Kjøpt av Høvdingen i Aberdeen i 1994. Han var på kurs og hadde fått i oppdrag å kjøpe sko. Siden dette var i et tidlig stadium av forholdet gikk han til oppgaven med liv og lyst!
Nå mangler fruen et par, det er et tydelig hull i skosamlingen der de lave snøreskoene med kraftig såle burde stått. Men ikke noe blomster og dill, det nytter ikke. Svarte må det være! Eller røde.