Hurra! Det blir jubileumsfest for russekullet i barndommens dal! Invitasjonen tikket inn i dag, og fruen gleder seg. Vi var 19 stykker da vi gikk ut, fem gutter og fjorten jenter. Det første året var fordelingen enda bedre ; fem gutter fikk bryne seg på tjuefem jenter. Gjett hvem som styrte showet.
Nok om det, fruen lurer på hva hun skal ha på. Med tanke på at dette ligger noen måneder fram i tid er det nok av tid til å tenke på dette viktige aspektet ved en invitasjon. De er sikkert vanlig for jenter / damer at klesspørsmålet dukker opp på et svært tidlig tidspunkt. Fruen håper ihvertfall at hun ikke er den eneste med et så verdslig fokus på livets høydepunkt.
Det bringer minner om vår tidlige periode som kjærester. En kveld vi for en gangs skyld hadde lagt oss tidlig ringte en kamerat for å be oss i bryllup. Det viste seg etterpå at samtalen hadde blitt foreviget på telefonsvareren ( som vi hadde da ). Vi hører kamerat kremte seg opp og fortelle at det er barn i magen og bryllup på tapetet. Vi hører Høvdingen gratulere, og uttrykke en viss overraskelse over den formelle delen. Og i bakgrunnen hører vi en søvndrukken og lett frostyrret frue; Å herregud hva skal jeg ha på meg!
Dette syntes Høvdingen var rasende festlig... Men altså -vi sier som Sonja Henie: Jeg er et juletre, jeg har alltid vært en juletre og jeg vil alltid være et juletre!
Godt sagt! Jeg er som deg, bruker ukesvis på å planlegge og er like sikker hver gang på at jeg ikke har noe passende og at jeg derfor må kjøpe noe nytt.. (det viser seg som regel å ikke være tilfelle..) Sukk. Noen ganger tror jeg det er enklere å være mann..
SvarSlettEnig.Menn slipper unna med færre valg - matchende neglelakk trenger de helelr ikke engste seg for.
SvarSlett