torsdag 10. desember 2015

Fru Storliens adventskalender, lykkelige dager





 Natten til Lille-julaften holder Thea og Mor på i kjøkkenet til ut på morgensiden. Persesylten og griselabbene er havnet i saltlaken, de siste kakeboksene lukket og båret opp i kakekottet. Til slutt lukker Thea op vinduene på kjøkkenet og anretningen for å lufte ut den fete matlukten. "Vet Fruen - nu tror jeg sandelig det fryser på". Og da de går ut på trappe, er hele himmelen svart og tindrende full av stjerner. De må ut og gå litt i haven for å kjenne - jo virkelig, sølen begynner å stivne, det knusper under føttene - og Njord som har smettet ut efter dem, raser som skutt ut av en kanon helt end til enden av haven, stormgjør mot ingenting ute på landeveien - bare fordi han er glad, han og, at nu blir det da endelig ordentlig vinter.

Jul på Bjerkebæk, kan det bli bedre? Jeg husker ikke når jeg først leste boken Lykkelige dager av Sigrid Undset, men den gjorde et voldsomt inntrykk. Her hadde vi denne store , fantastiske forfatterinnen som hadde bodd i en by jeg kjente, i et hus jeg hadde sett og som så levende fortalte om livet i dette huset med en stor, spennende familie, tjenere og hunder. Jeg var bergtatt.

I skråningen fra huset ned til kjøkkenhaven har Anders laget fin skibakke, akkurat passe til småbarna til å øve sig i, og har har bygd et bitte lite og et større hopp. Venner av Hans og veninder av kusinene fra tidligere besøk hos Mor kryr i bakken hele dagen, - og kommer til kjøkkendøren og ber om vann, men mener brus og kake, rett som det er.



Når jeg leser boka som voksen tenker jeg mer på bakgrunnen. Sigrid Undset skrev dette i eksil i USA, to barn var døde, yngstemannen Hans var med henne. Jeg lurer på om hun syntes det var godt å gjøre Mosse og Anders levende igjen, på papiret i det minste, og la deres korte liv og lykkelige dager være en del av fortellingen om hvordan barn vokser opp i Norge.

Jula er en høytid for store følelser, glede, forventning og også sorg. Det er en tung tid for de som ikke har noe å glede seg over, de som føler savn og savner å dekke på til den som er borte, som alltid vet nøyaktig hva den som ikke lenger er blant oss skulle fått til jul i år, eller bare , en eneste gang, så gjerne skulle hørt den ene stemmen ønske deg god jul.




Kanskje kan vi alle la oss inspirere av Sigrid Undset og tenke på de lykkelige dagene vi alt har opplevd, menneskene vi var sammen med og opplevelser vi delte.
Kanskje var det støv i krokene, søvnløse netter og trassige unger da også, men likevel - husk det som var godt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar