En annen vinkel

Du vet, når du går rundt i Notre Dame og lar deg fascinere av historien i de 850 år gamle veggene, tenker på alle som har tent lys her, bedt en rosenkrans eller to, felt tårer før eller etter de har skriftet, eller som oss - bare går rundt her og tenker at vi burde ha lest Ringeren i Notre Dame før ankomst. Og du snakker med reisefølget om helgenene som katolikkene setter så høyt, som de ber til og som har egne messer...

Vel altså, så kommer du til dette:

Jaja, de liker kanskje ikke han så godt lenger?

 Og når du sitter der og febrilsk peker på severdighet etter severdighet og plaprer som en skvaldrepapegøye for å vri ut av reisefølget bittelitt entusiasme - vi er i PARIS! 

Så jaja, tenk på din egen glød over helleristningsfeltene dere besøkte den sommeren på begynnelsen av åttitallet...Hus er hus og røde streker på stein er og blir røde streker på stein.  Har de vært der i hundrevis av år så holder de vel til i morgen også?

Det bildet Queenie heiet heftigst på ble ikke tatt. Uvisst av hvilken årsak må Fruen alltid av med skoene når vi skal gjennom sikkerhetskontrollen. Synet som åpenbaret seg da høyhælte og ikke-helt-inngåtte sandaler med reimer ble tatt av vakte stor munterhet ( hos toller og fariseer er det fristende å si, men sannheten er vel heller sikkerhetsvakt og reisefølge)...