onsdag 30. januar 2013

den forstemmende entusiasmen

Har jeg nevnt det før, det at jeg er grunnleggende skeptisk til folk som er blide hele tiden?
Hva som er årsaken til dette er noe usikkert. Selv skylder man på dølablodet; ingen ekte døler ville finne på å være overstrømmende blide og imøtekommende 24/7. Men så har man venner uten en dråpe tyktflytende dølablod i årene og de er av nøyaktig samme oppfatning som Fruen - smørblide mennesker har en baktanke. De er ute etter noe.
I den senere tid har man kommet frem til at skepsisen ikke bare gjelder sånne superblide folk. Den gjelder også de som alltid er sånn overveldende kvitrende entusiastiske. Du vet...De som alltid har en løsning, som alltid ser muligheter  og har forslag. Livet er fullt av halvfulle glass, enhver hindring i veien er en kjempespennende mulighet for personlig vekst og jada, jada, jada...

De vet at du bør trene på mølle og ikke på ellipsemaskin. De tilbyr, uspurt, ultimate løsninger på alle sømtekniske problemer man kan møte i hverdagen. De kjenner snøforholdene i Barndommens dal selv om de knapt nok vet hvor nevnte dal befinner seg. Har du lest en bok? Slapp av, de har lest trilogien, sett filmen, hørt hørespillet og bestemor kjente forfatteren personlig ( men ikke for personlig om du skjønner, hehehheh). Skal du på ferie? Hvorfor ikke teste nabobyen isteden, der er det mye mer kultur, bedre strender, bedre shopping og det hele. Har du vært på ferie? Hvorfor var du ikke i den butikken, det museet, leste du ikke artikkelen i avisa dagen før du reiste?
De er så inn i ...... fulle av løsninger, kunnskap og oversådd at Fruen føler seg som en sur og dårlig oppvridd vaskeklut i deres nærvær.

Og så kan man undres; hvorfor er det så vanskelig å ta inn over seg denne boblende entusiasmen og la seg inspirere til stordåd?
Selvsagt bør man bli fylt av takknemlighet for at andre så tilsynelatende uproblematisk surfer gjennom livet og gjerne føyser deg med i dragsuget. Du kan ta i mot alle vennlige innspill nettopp som vennlige innspill.

Dette er et av punktene det jobbes med for tiden. Det å ikke la seg overvelde av andres løsninger og automatisk tro at de er så mye bedre enn ens egne. Og det handler ikke om misunnelse, som man har hatt en gnagende, nagende fornemmelse av. Det handler ikke om å ikke unne andre å ha glimrende løsninger. Det handler om å innse at egne personlige valg ikke nødvendigvis er dårligere enn andres. Og det handler om at egne personlige valg kanskje passer bedre for deg personlig.
Men det er så vanskelig å si det!
Fruen blir mutt & stutt og relativt tyst og går kanskje glipp av enkelte gode ideer fordi ørene lukkes hermetisk.
Noen ganger må man øve seg på å puste dypt inn, smile vennlig og si;
Jasså, mener du det? Så rart, på de åtteogtjue Nordlandsbunadene ( her er det legalt å dra på litt ) jeg har montert har jeg gjort slik&slik siden det står i monteringsansvisningen som er utarbeidet av den lokale bunadsnemnda og dessuten sparer det omtrent fem timer sammenlignet med din løsning.
Eller den mer generelle -guuuud så spennende. hvordan har du tilegnet deg denne kunnskapen?
( mens du egentlig, inni deg, sier omtrent det samme men med litt andre ord)

Det skal også sies at her en dag på luftetur med den lille lystige skjedde følgende:
Vi traff en eldre hund av den stødige sorten, men det lot ikke Laika seg påvirke av. Hun hoppet og spratt, rullet og lå på rygg. Hun bjeffet og pep, og svinset rundt og foran og bak og nesten over den adstadige eldre damen som begynte å se relativt anstrengt ut i møte med all denne entusiasmen. Det gikk som det måtte gå, den eldre sa klart fra at det var på tide å klappe igjen livsgleden og luske hjem og eieren på sin side syntes dette var trist og leit og unnskyldte sin premenstruelle hund.
Men har vi det ikke sånn alle sammen, at vi noen ganger bare har lyst til å bjeffe - Stikk av! Jeg klarer det sjæl!

21 kommentarer:

  1. Jeg blir også ganske matt av folk som vet alt og maser om det hele tida - og ikke i det hele tatt tenker på at kanskje noen andre har bittelitt greie på et eller annet. For eksempel her i et nabolag jeg kjenner til - der har jeg ei som uttaler seg på vegne av alle til en hver tid. "Alle mammaene til fjerdeklassejentene mener..." sier hun til MEG. Jeg har også en fjerdeklassejente! Gullmedalje den dagen hun kom og visste best om ALLE førsteklassingene også - som jeg har OG ikke hun.
    Slik går nu dagan. Det finnes jo verre problemer....

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, det finnes verre problemer her i verden...Men jeg blir så sliten. Og så blir jeg sliten av min egen tafatthet, at jeg ikke makter å stå på litt mer. Kanskje fordi jeg er oppdratt til å være snill og grei? Eller fordi jeg ikke tør?
      jeg jobber med å ta tilbake makta, og å bli flinkere til å verne om mitt eget - dette er en del av den prosessen. Ikke bare å jobbe med det, men rett og slett å innrømme at jeg ikke liker overdreven entusiasme.

      Slett
    2. Jeg er jo helt enig med deg. Stå på. Ta tilbake makta. Hev deg over besserwisserne. Og ha en fin dag :-)

      Slett
  2. Du har rett - sånt er slitsomt. Selvfølgelig er det noen som kan mer enn andre - men de få :-) kan jo vente til de blir spurt - det lærte ihvertfall jeg da jeg var barn. Du er jo flink til mye, Barbro, og har mye å lære bort - det har jeg erfart. Så takk for det - jeg trenger sikkert å hente mere av dine kunnskaper til høsten. Ha en flott dag. Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Aud! Du vet, du er alltid velkommen på kurs:-)

      Slett
  3. Bra skrevet! Kjenner meg godt igjen i dine tanker :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg var usikker på om jeg skulle legge ut dette - det er lett å fremstå som en ussel grinebiter og det vil jeg jo selvsagt ikke.

      Slett
  4. Så sant så sant! Godt skrevet:)
    Fant bloggen din via, via,osv...;)
    Legger meg til som følger så jeg ikke går glipp av noe.)
    Ha en fin dag!
    Hanne

    SvarSlett
    Svar
    1. Via, via er fine veier:-)
      Velkommen hit!

      Slett
  5. Jeg har en slik venninne. Hvis du har et problem av noe slag (alt fra dårlig råd denne måneden til snøskavel foran garasjedøren) får du løsningen. Vi er flere som i en årrekke har måtte legge bånd på oss for å ikke parkere dame noe så inderlig. Men hun er vår venninne.
    Og den dagen hun fikk barn, så løste alt seg. Kan du forstå...
    Ikke at vi noen gang blir spurt om noe som helst, vi som hadde barn fra før. Alt henvises til en fjern svigerinne. Men vi humrer i tanteskjegget og tenker at "jess, endelig var det ting du ikke hadde svaret på også".
    For også barneoppdragelse kunne hun nemlig alt om før.
    De fleste møter seg selv i både døren og veggen før eller senere.

    Og ja, smørblide, kvitrende mennesker som aldri har en dårlig dag, stoler jeg ikke på.

    SvarSlett
    Svar
    1. haha,jeg skjønner hva du mener. Og, det har vel vært et tilfelle hvor jeg dypt og indelrig unnet et kvinnemenneske et realt kolikkbarn ( bare sånn for å s eom det også ville blåse over ved hjelp av den allmektiges kunnskap)

      Slett
  6. Det er nok av dem som tror at når du lever livet annerledes enn dem, så er det fordi du ikke har fått til å leve på den rette måten enda...
    Jeg trives veldig godt her i bloggen din, og dagens innlegg er modig, velskrevet og midt i blinken. Dermed ble du en av mine tre blogganbefalinger :-)
    Pludrehanneklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!
      Og ja, du har et veldig godt poeng, mange synes nok selv de sitter med den beste løsningen.

      Slett
  7. Har dokk hørt sangen te Terje Tyssland: "sei mæ ka faan e du så gla for, har du nån grunn te det? Ka e det som får dæ te å tru at du e så mytty ber?.....Da harseler han med grinebiteran. E det dæm vi heie på her, eller? Sånn som æ les fru Storlien så e du en entusiast sjøl. Du e inspirerende. Og full av humør, virke det som. E vi imot at folk generelt ska kom med gode råd? E vi imot at dæm som har energi ska sætt igang med saker og greier? E det itj lov å vær blid?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, jo, det er lov å være blid! Det jeg er lei av er mer denne besserwisserdelen, det at noen er så avsindig optimistiske og bare flommer over av sin kunnskap. Muligens irriterer dette meg noen ganger grenseløst fordi det hender jeg VET minst like mye som vedkommende, men jeg klarer ikke å trenge gjennom lydmuren.
      Folk som er blide, snille og entusisastiske er jeg glad i!

      Slett
    2. Det va det æ håpa. Sånn som æ ser det må den som ska gi gode råd ha nok innlevelse og kunnskap om dæm dæm kommunisere med te ikke å bom. Uten den respekten kan dæm fort bli besserwissera, og det e jo nå av det kjedeligste som finnes. Besserwissera synes æ synd på! Det e jo ingen som like å vær sammen med dæm? Tænk på det næste gang du møte en så kanskje du ikke får ødelagt humøret:).

      Slett
    3. Inntil videre jakter jeg videre på den der Tyslandsangen...Men du klarte nå å få meg til å vandre rundt og remje på heile livet med dæ, som er den eneste sangen hans jeg husker nesten hele av.( eller mer enn fire linjer ihvertfall)

      Slett
    4. Hehehe, no prøvd æ og, og på maxy lyrics lå teksten og ei lænke te sangen ( som æ ikke hadd riktig app te å få spilt av). Den e my finar einn heile livet:). Og da kainn du tænk dæ!!!

      Slett
  8. Så sant, så sant. Og når vi nå en gang skal gå løs på de supersmilende, la meg gå ett skritt videre: Jeg tror at mange av de bedrevitende rådgiverne i bunn og grunn er ute etter å vise oss hvor flinke de er, hvor mye de vet, hvor vellykket de har fått til alt mulig. De er ikke egentlig opptatt av å gi oss råd så vi kan få det bedre. De vil vise at de er perfekte.
    Og når de serverer lykkeoppskriftene sine med et blendende smil om munnen, ja da gjør de det umulig for oss å motsi dem. For hvem vil vel være kjent for å slå i hjel en sangfugl?
    Siden jeg ikke har en konto i bloggverdenen fremstår jeg som Anonym, men jeg heter Erik og er mannen til Hanne som har kommentert dette innlegget lenger opp.
    Skal vi begynne å svare de smørblide allviterne med noe sånt som: Næh, så flink du er! Jeg får ikke til noen ting. Kanskje du kan planlegge ferien for meg? Finne den neste bilen min? Oppdra ungene mine?
    Men sannsynligheten er vel stor for at ironi er det eneste i hele verden de ikke forstår seg på. Ha en riktig god helg!

    SvarSlett
  9. Hei, trenger du fremdeles boker om Berlin? De ar det boka fra Alfred Döblin, berømt, men ikke so "hyggelig"...her er en link:
    http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=143783
    Og her http://www.perlentaucher.de/buchKSL/9_Berlin-Romane.html finner du 11 sider med romaner som handler i Berlin. Men jeg vet ikke om de har blit oversatt i norsk.

    Hilsen fra Claudia, Tyskland.

    SvarSlett
  10. Dette var godt skrevet. Jeg kjente meg igjen.

    SvarSlett