onsdag 8. september 2010

Svart på hvitt



Noen ganger lærer de søte små det vi vil de skal lære, andre ganger lærer de det de selv vil lære. Og innimellom dukker det visst lærdom opp fra det store intet, for hvem i all verden kan vel ha bidratt til at det yndige minstebarnet skal ta den slags uttrykk i bruk? Og så med stavskrift da...

Og apropos den slags ord; som flere var inne på - det var kommentaren om den usymmetriske som førte til dyster stemning her forleden...Et og annet som ikke synes ved bruk av "vanlige klær" kan fort bli veldig synlig ved måling og innprøving, og i slike situasjoner kan det helt klart være lettere å sy til vilt fremmede enn til mennesker man kjenner ganske, men ikke veldig, godt...

5 kommentarer:

  1. Da søstra mi skulle få montert sin nordlandsbunad, så sa sydama noe slikt; "eg har aldri sett nån som ha vøre så vannskapt", da hun målte ryggen til søstra mi. Hun er lang i beina, men kanskje noe kortere i ryggen enn gjennomsnittet.

    Kjenner jeg søstra mi rett så ble det nok ei trykket stemning på den systua og.

    Ellers så ville jeg nå bare si at å følge med på bloggen din er en fornøyelse, du skriver så kjekt.

    SvarSlett
  2. Ja, den voksne sønnen min var på Heimen og fikk en skreddersydd bunad, og da viste det seg at skuldrene var ulike høye, noe som syntes tydelig på lommene.Da var vi glade for at prøving inngikk i opplagget!
    Hilsen en Emaljepike

    SvarSlett
  3. Herigud faktisk, jeg synes det var veldig sjarmerende jeg da.
    Og det kunne stått langt værre ord på arket.
    Og lærer`n synes nok hovedsaken er at unga skriver - ikke hva de skriver, sånn itilfelle det skulle gjenta seg mener jeg....

    SvarSlett
  4. Tja, hvor kan minsten ha tatt dette fra, da? ;) Artig!

    SvarSlett
  5. Vi har ofte lyst til å skrive slike kommentarer i margen selv!

    SvarSlett