søndag 9. mai 2010

Høge fjell og djupe dal

Det er nå en gang slik at det går fort å gå nedoverbakke mens det tar noe lenger tid å komme seg oppover. Heldigvis kan man, når det røyner på, ta små pauser underveis. Man kan sette seg ned og ta en kaffe, man kan snu seg for å beundre utsikten og se hvor langt man faktisk har kommet, samtidig som man ikke trenger tenke på hvor langt det er igjen. Noen ganger finner man pene blomster man kan plukke med seg, og noen ganger treffer man andre som enten strever seg oppover eller er på vei nedover.

Forrige uke hadde Fruen en rutsjetur ned en bratt bakke, men noen dagers møysommelig klatring har gitt resultater og man føler absolutt at solen skinner igjen. Det er rosa blomster på bordet, det er røde negler på Fruen, i gangen står det et par nye sko og i går hadde vi fest med gode venner, god mat og gode ord. I morgen får man hjelp og selskap på systua. Det er definitivt håp om lyse gode dager!

7 kommentarer:

  1. Tusen takk for i går.Det var veldig hyggelig ,du så fantastisk ut
    Klem fra fru Lille

    SvarSlett
  2. Å, så deilig å se, fru Storlien! :) Det er godt å høre om negler og sko og festligheter, allermest falt jeg for blomstene på bordet! Jeg er veldig glad i å arrangere små buketter rundt om overalt :) det gir sånn glede! Du har altså hatt noen fine kaffepauser, du da, på veien - og fått kikket deg litt tilbake mens du tenkte på veien videre. Det høres sunt ut! Det er opplett hos meg også :) Med ønske om lyse dager i massevis!

    SvarSlett
  3. FruLille: Selv takk, for hjelp og godt selskap. Og sikkerhetsnålene glemte jeg, men kom jo på dem igjen etter hvert(:
    Embla: veldig god venninne rykket ut på kort varsel, ga med kaffe og gode ord. Det varmer! Og angående blomster, jeg liker lave, små buketter som man kan se over men man sitter til bords. Høye oppsatser man må vri og vende på seg for å se forbi er ikke aktuelt her i huset.

    SvarSlett
  4. Jeg stikker innom og heier på fruen :-) Heia heia!

    SvarSlett
  5. Det er alltid godt å vite at det er mulig å karre seg opp fra de dype daler - særlig med hjelp av gode venner :) Som bunadsdronning blir vel ditt liv også litt enklere om en drøy uke vil jeg tro...

    SvarSlett
  6. lykke til!! Takk for påminning om at det går oppover igjen etterpå, det er viktig å huske for alle som har tunge tak. Og kontrastene - mellom det tunge og det gode - gjør livet levende.

    SvarSlett
  7. Synline: Alle heiarop mottas med et andpustent takk:)
    Gunhild: Om nokså nøyaktig en uke er det tid for joggebukse og ullsokker!
    Underveis: Ja, det går opp og ned. Det er viktig å huske på.

    SvarSlett