Det er lett å være prektig og dele tips for bunadbruk og forberedelser til store festdager.
Mindre lett er det å få hverdagen til å gå opp.
Det har vært en travel vår, jeg syns jeg har løpt etter meg selv og aldri vært helt der jeg skulle vært.
Derfor sitter jeg her, omtrent en uke etter at jeg mente at linskjortene burde henge nystrøkne i de tusen hjem, og skal sy ferdig bunaden til Queenie... Hun har, for å følge litt opp på denne tilhørigheten, fulgt meg ganske tett og vært gudbrandsdøl det meste av livet. Nå skal hun bruke sin egen tilhørighet og ha sommerbunaden fra sin egen bygd.
PS.
Jeg har montert denne bunaden et par ganger før og har god kontroll på tiden det tar ( og tiden jeg har, ikke minst). Dessuten er det sikkert veldig smart å sy barnebunader så tett opp mot bruksdag som mulig i tilfelle de søte små plutselig vokser litt:-)
Og forresten - takk, takk og atter takk for fantastiske innspill om bunad og tilhørighet. Fine og tankevekkende kommentarer her, på facebook og eposter fører til at det kommer et nytt innlegg. Men før det må jeg altså sy en bunad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar