Mens jeg broderer hører jeg lydbok, Anna Karenina, og konstaterer at der jeg i min ungdoms naivitet syntes Vronskij var en feiende flott fyr heller jeg nå stadig mer mot at den noe mindre glamorøse Levin er den virkelig flotte fyren i fortellingen.
Og hver gang det er litt trist og jeg kjenner en aldri så liten klump i halsen kan jeg bare stikke meg bittelitt i fingeren og så har jeg en god unnskyldning for å gråte litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar