Har du lest 11 år av Sigrid Undset?
Begynnelsen hvor Ingvild sitter i en hage og molder seg til, hvordan gleden over det å være i ett med jord og planter og den varmende sola beskrives slik at også vi kjenner sola i nakken, ser jordbærene modne på asjetter og fornemmer duften av rips?
Noen har det slik med naturopplevelser, noen med mat og noen med lukter.
Jeg faller i staver over en koffert med stoffbiter og et glass med gamle knapper og har det siste døgnet gjenopplevd gamle klær, dukkedyner og syntetiske drømmer vi aldri fikk kle oss i.
Jeg undres om mine barn om noen tiår vil være like lykkelige over min stoffsamling...og om de vil huske den buksa, eller den t-skjorta eller hvor vi kjøpte de sandalene og den jakka?
Eller vil de huske andre hendelser, vil de huske smaken av solmodne tomater, molter rett fra myra og bålpølser på hytta?
Vil de huske lyden av måkeskrik, naboen som kjører forbi med bassen dunkende ut av sota bilvinduer og Laika som klikker fullsetndig av isbilen hver fredag?
Vil de huske lukten av varm asfalt, solvarm mose og kebab?
Hva vil de huske? Hva velger de å huske?
Og du, hva husker du...hva er dine første bevisste minner?
Det aller, aller første jeg husker er fra jeg var 2,5 år! Jeg ser filmen inni hodet mitt fortsatt! Det var 17. mai, og jeg hadde fått på meg matroskjole, og det var en liten fløyte i lommen! Så sa mamma: Nå kan du gå ut i hagen og fløyte så Tommy kommer! I haven var pappa, og vår schäfer, Tommy. Jeg husker så godt at pappa tullet og tøyset, og gjemte seg bak noen store busker så jeg og Tommy ikke skulle finne ham! Så husker jeg senere samme dag, at vi var på besøk inne i byen, hos pappas bestefar, som var en kjent arkitekt, han bygde i Jugendstil. Da var det 17. mai kaffe og kake i et værelse i tårnrommet, med alle slektninger! Og hva annet jeg husker? Masse! Lykken da jeg fikk mitt første par plastsandaler, høyeste mote da jeg var 8-10 år! Da mamma fortalte meg da jeg var 3,5 år at jeg skulle få en lillesøster eller bror, jeg ser for meg trappen vi gikk opp til 2. etasje da, lyset som kom gjennom vinduet. Og husker min egen kommentar: Så dumt at du solgte barnevogna jeg var i, da! Jeg husker lykken av mine første par dongeribukser, vi fikk jo ikke alt, vi måtte ønske oss! Og du hellige jul, da jeg fikk min første ordentlige boblejakke, 7 år gammel, til jul! Lysegul, en skatt! Og alle turene mamma gikk med oss, på stien langs vannet, hvor hun lærte oss navn på alle ville blomster, og vi så små fugleunger! Og smaken av nylaget mat, jeg likte og spiste alt! Husker min far laget sursild til jul da jeg var ca. 4, og jeg spurte hva det var. Han svarte sursild! Jeg husker jeg sa: SUR sild, er det noe godt, da? Jeg fikk smake, og holdt på å tømme i meg hele glasset! Jeg husker fiskeren som kom på døren da jeg var ca. 5 år, og solgte nyfanget krabbe og hummer, og at mamma sa: Hva tar du for hummeren? 50 øre pr. stk., nei det er for dyrt! Så kjøpte hun krabber til 25 øre stk. i stedet! Jeg er ikke eldgammel, jeg blir 60 til høsten. Men for en barndom jeg hadde, og så privilegert jeg må ha vært! Vi flyttet fra byen på Vestlandet til Vestfold da jeg var 10, og der fortsatte det med en herlig barndom, men helt annerledes og med helt andre inntrykk. Husker første sommeren, da lillesøster og jeg ble sendt på svømmekurs, og vi satt i sanden på badestraden og lærte svømmetakene! Bade i sjøen, for en lykke, for en luksus! Konklusjonen er: Jeg tror barndomslykke er opplevelsene, ikke at man blir kjøpt en masse ting til. De få tingene jeg fikk, var skatter! Men alle de herlige opplevelsene, ja de sitter der som gylne minner! Dessverre må jeg nå leve uten å dele dem med min kjære lillesøster, som jo er borte for lengst, tatt av kreften, så altfor ung. Men minner kan ikke slettes fra et hjerte! Hilsen fra Astrid
SvarSlettDet store kastanjetreet i hagen, asfalten utenfor huset, skrubbsår på knærne, kosebamsen min. Yndlingskjolen fra jeg var fire som jeg ikke ville gi fra meg før jeg var 12.
SvarSlett