du skal itte strø i graset

Her en dag var vi ute og spaserte, jeg og matmor. Eller, hun gikk og jeg svinset og svanset litt hit og dit.
Ærlig talt, man kan da vitterlig ikke gå rett fram når det er så mye spennende å snøfte og grøfte etter?
At jeg ville strøket med glans på alle tester og prøver på å gå pent ved siden av får så være. Livet og verden skal utforskes.

Men så kjente jeg da, at nå kunne det passe å sette seg ned litt, sånn diskre vet dere...For jeg er litt sånn at jeg setter meg ikke ned på asfalt og annet glatt underlag. Jeg vil ha grus og gress slik at jeg unngår  uhumskheter på labbene mine.
Men hva skuet mine øyne? Et forbudskilt?
Hva er dette tenkte jeg, skal jeg ikke få strø i graset?
Eller er dette ment for de uansvarlige hundeluftere som ikke har med det danskene så vakkert kaller øhm-øhm-poser?

Nåja, jeg fant meg en annen grøft. For det sier jeg dere, det der med at små terriere er strie og stridige, det stemmer slettes ikke. Jeg er myk som en lilje jeg altså.