Tidligere har man skrevet om drømmen om rosekopper med gullkant, og om mor som ikke var like positiv til nevnte kopper. Og man har skrevet om lykken da man omsider, i en alder av førti år, fant og kjøpte de perfekte rosekopper. Vel å merke er dette Fruens syn på saken, Høvdingen er noe mer lunken til slike kopper.
Noe annet man husker er å være barneskoleelev midtvinters og stå foran utstillingsvinduene til samvirkelaget i barndommens dal og se på lampene. Og ikke helt vanlige lamper...Det man drømte om, med rød nese og kalde fingre i polvottene, var bildelampene. Særlig to motiv har festet seg i minnet. Den med Niagara Falls, og ikke minst - skogbrannen. Hvis vi så riktig lenge på den kjente vi nesten varmen fra flammene...
Og nå, når man er voksen og kan innrede etter eget forgodtbefinnende er lampene ikke å oppdrive. Ikke at det ville ha hjulpet om man så dem i salg heller ettersom det er to voksne med stemmerett her i huset hvorav den ene er mindre interessert i merkelige lamper fra syttitallet...
Derfor er denne en fattig trøst, enn så lenge. Men sannelig, den dagen lampen med skogbrann er tilgjengelig, så skal den i hus. Om den så må bo på systua.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar