klippe, klippe

Det burde ikke kommet som noen overraskelse. Ærlig talt, bare et blikk eller to inn i Høvdingens klesskap, eller litt tankevirksomhet over skjortestrykingen.
Her har vi ingen rockabilly eller hillbilly, heller ingen happy hippie. Her er det variasjoner over et og samme tema, nemlig blå- og hvitstripete skjorter.

Så hvorfor går man da fremdeleles av sted og kjøper skjorter som bryter med dette mønsteret, og forventer at de skal brukes? Det hjelper ikke at Fruen i huset synes orange er en feiende flott farge hvis skjortebæreren ikke føler nevnte farge passer i møter og jobbsammenheng.
Når han heller ikke er av de som trekker i skjorte på fritiden blir Fruens forsøk på å kle mannen i fargerike klær hengende i skapet.
Men ikke nå lenger.
I dag kom Queenie over sin mor som glad og fornøyd klippet i stykker Høvdingens skjorter, og barnet utbrøt
Er du sinna på pappa siden du ødelegger klærne hans?
Absolutt ikke. Håpet er at det atskillig mer attraktivt å gå med kortermede, fargerike skjorter enn ditto med lange ermer.

Og forresten, om noen synes det er skammelig at stripene ikke stemmer;
de gjør ikke alltid det ettersom ermer ofte smalner av nedover. Da kan det ikke gå opp med striper hele veien rundt.