en gledens dag?

Det er tunge uker. Daglig oppdateres vi på ondskapen som utspilte seg den 22.juli og selv vi som ikke ble direkte berørt er berørt.
Det er vanskelig å motivere til tradisjonstro bruk av bunad, for noe av det dette mennesket tok fra meg er litt av gleden ved å henge om det norske. Når vi hele tiden blir minnet på hans syn på et Norge for nordmenn og hans ondsinnede gjerninger for å forsvare sitt syn, er det vanskelig å komme opp med gode argumenter for bunadbruk som er noe av det norskeste av det norske. Og ja, Fruen er fullstendig klar over at mange andre land også bruker nasjonaldraktene sine, noen til hverdags og andre til fest. men likevel, i manges bevissthet er bilder av bunadkledde og flaggviftende barn noe av det som kjennetegner vår nasjonaldag.

I det siste har Fruen tenkt mye på en sak som verserte i media i tiden etter 17. mai i fjor, da to søte småjenter med norsk bunad og hodeplagg av unorsk opprinnelse ble intervjuet på slottsplassen. Og man kan godt være ærlig og si at dette kanskje ikke var det fineste man har sett. Og man kan være ærlig og si at det finnes faktisk norske bunader med hodeplagg som dekker håret ganske grundig og at dette kanskje hadde vært et like godt alternativ.

Men i dag, en uke før nasjonaldagen, tenker Fruen at i år kan vi være åpne for slike innslag. Vi kan vise at vi er et inkluderende samfunn og på en dag der vi feirer at vi bor i et fritt og godt land kan vi være rause nok til å bifalle andre nasjoners flagg i barnetogene. Vi kan glede oss over andre lands nasjonaldrakter og vi kan la være å hisse oss opp over hodeplagg som ikke nødvendigvis passer til våre egne bunader.

Vi kan være medmennesker og være stolte over å bo i et land der vi har plass og omtanke for de som trenger det. Vi skal få lov å være stolte over å bo i Norge, og vi skal få lov til å si det uten å kjenne redselen for å fremstå som nasjonalister gnage i bakhodet.
For når alt kommer til alt; ja visst bor vi i Norge. Men vi bor også i verden.