hot blog-dog

Jeg liker høsten. Da har jeg bursdag og kan håpe på kjøttkake med lys, pipende gaver og koselige turer med innlagte gjørmebad.
Jeg liker vinteren. Da kan jeg lage ganger i snøen, smugspise pepperkakehus og sitte inne og overvåke fuglenek ( og andre nek). Når det er mildt og fint kan jeg også håpe på et gjørmebad eller to.
Jeg liker våren.Da smelter snøen og gjenglemte skatter og halvspiste pølser dukker frem fra glemselen. Og når vi går tur kan jeg snuse og snøfte, og ta et gjørmebad.
Men aller best liker jeg sommeren. Fine unger lar ytterdør og kjellerdør stå på vidt gap så jeg kan ta små ( eller lange ) og særdeles spontane turer på frihånd. Fine unger kan også vifte med ispinner og pølser som jeg kan snappe. Og når vi går tur kan jeg ta meg et gjørmebad ( ihvertfall hvis det har regnet)
Det jeg ikke liker med sommeren, er den pausen som oppstår i enhver samtale som omhandler sommerferie. I fjor for eksempel, da ble jeg sjekket inn på et enkeltrom på et egnet hotell. Og det var fint det, jeg ble hes og fikk mange gode venner. Men likevel, det er vel ikke nødvendig å fortelle så detaljert om spanske skinker og andre delikatesser når jeg bare har knasket tørrfor?
Jeg er litt spent på hva de planlegger i år...Derfor jobber jeg målbevisst med å gjøre meg uunnværlig. Jeg varmer opp senger, prøvesmaker mat, lufter meg selv og har som mål å vise hvor selvstendig jeg er, og hvor lite jobb det følger med sjarmerende lille meg.
Det måtte jo vært fint å ha en hund med på ferie - en helt egen og intenst pesende  hot dog i baksetet?
Tror dere jeg lykkes?

Og matmor skyter inn: pesingen er like intens uansett temperatur. Den skyldes ikke at dyret blir overopphetet og vanskjøttet i varm bil, men derimot at dyret blir ekstremt oppglødd av å være med i gjengen og med på tur.