kongelige forlovelser

Sommeren 1981 var vi på bilferie på Sørlandet, og gikk med hårfin margin  glipp av århundrets bryllup. Eller, vi hang på utsiden av resepsjonen til en campingplass og fikk med oss litt av kjolen da lady Diana ble prinsesse av Wales. I flere år ble det samlet Dianabilder, bøker og andre memorabilia og vi led med henne da ekteskapet gikk i oppløsning.
Nå har man lenge ventet på at kjekke William skulle få samlet seg til å fri, og Fruen tenkte litt på dette da hun med fare for å bli tråkket ned hang utenfor Buckingham Palace lørdag formiddag og prøvde å se vaktskiftet. Forresten, om du vurderer å se nevnte vaktskifte som begynner 11.30 så kan det lønne seg å være ute i relativt god tid. Det er ganske mange som vil se dette, selv midt i november...
For å være helt ærlig så ble man faktisk litt skuffet da denne forlovelsen ble offentliggjort tirsdag. For det første, hvem forlover seg på en tirsdag? Og for guds skyld, kunne de ikke ha gjort dette forrige uke så det hadde vært mulig å få kjøpt en aldri så liten souvenir med seg hjem? Eller, de kunne ha ventet. Ordentlig dårlig gjort er det, å komme med en slik nyhet dagen etter at en kongevennlig turist har returnert til fedrelandet.
For det hadde utvilsomt vært mer stas å være i London da dette skjedde og kunne skylde på blomstrende romantikk når snørr og tårer renner, enn å sitte stivfrossen og snufsete her hjemme og se blussende forelskede ungdommer på nyhetene. Og Queenies trøstende forslag er nedstemt, vi reiser ikke til London under bryllupet. Absolutt ikke.