Man var kanskje ikke av de mest iherdige selv hva skolearbeid angår. Mangt og meget kan oppnås ved hjelp av skippertak, og stiler skrevet om morgenen kan bli like god som stiler skrevet om kvelden.
Dette er selvsagt ikke erfaringer en god mor deler med sine barn, og siden Fruen har fryktelig lyst til å være en god mor, nevner hun ikke denne delen av sin fortid for de søte små.
Heldigvis har man vært forutseende nok til å be egne foreldre også holde tett om dette, ettersom både Woody og Queenie har lagt seg til en lei uvane med å konferere med besteforeldre om Fruens oppvekst.
Woody har vist visse tendenser til å ta etter sin mor, og har til tider prestert noe dårligere enn hva vi synes han skal. Det er derfor innført streng overvåking av hjemmearbeid, og velfortjent skamros når gode prøver medbringes. Fruen var derfor mindre fornøyd da han i helgen brukte tyve kroner på å anskaffe seg sin helt private makuleringsmaskin. For hva i all verdens land og rike skal egentlig en gutt på elleve år med noe slikt?
Svaret var på ingen måte egnet til å berolige mor;
den skulle han ha til å makulere prøver med før vi så dem.
Fruen kjente at hun nærmet seg kokepunktet, her har vi snakket oss blå om ansvar for egen læring, fremtidsplaner og valgmuligheter som faller bort når man ikke yter maksimalt. Og så kommer gutten med en makuleringsmaskin!
Heldigvis fortsatte han, mens Fruen fremdeles snappet etter pusten og forberedte en tordentale;
slapp av mamma. Jeg er ferdig med den fasen. Vi kan bruke den når vi skal fyre i peisen, vi kan strimle papir med den.
Som sagt så gjort. Vi strimlet straks et helt ukeblad, og fyrte opp. Det brant ikke bedre enn når vi bruker vanlig papir, men det brant ikke dårligere heller. Og for å være helt ærlig, det hendte nok Fruen tenkte i de baner hun også, det var ikke alle prøver det var like stas å få signert.
Pssst:
På bildet beskuer Woody statuen av en av Barndommens dals store sønner, mens han grunner på hvorfor fyren er plassert med ryggen mot det meste av verden.
Å, som man kjenner seg igjen!
SvarSlettMen makuleringsmaskin har ikke Byron kommet med, ennå.
Hamsun hadde vel trengt å makulere både det ene og det andre, men da hadde vel ikke Ingar Sletten Kolloen fått skrevet den djevelsk gode biografien om ham!
Nå satte du meg på en virkelig god idé. Rydder man etter folk som tok himmelvogna for lenge siden, er det utrolig hva de ikke kastet. Og takk for det. Ellers ville ikke noen av oss ha forstått hvorfor det gikk som det gikk med slektsgården i min mors barndoms dal. ;)
Makuleringsmaskin hadde vært noe! Kjenner meg igjen i frustrasjonen over barn som åpenbart kan bedre, men som liksom ikke orker. Her i huset har vi fått høre at våre høye forventninger har ført til manglende motivasjon hos poden. "Dere tror jeg er så flink, men det er jeg ikke, egentlig." Men det vet jeg at han er. Derfor venter jeg på den dagen han innser det sjøl!
SvarSlettAnita: Hamsun kunne sikkert makulert et og annet, men Sletten Kolloen er en djevel til å grave så han ville vel funnet det han skulle uansett...
SvarSlettSlektsgård; spennende! Mye man kan finne ut, som det kanskje ikke alltid var meningen noen skulle finne ut av!
HH:Vi kan sikkert avhende vår maskin etterhvert. Og det er et helvete å skulle motivere unger, fordi det så lett tipper over i mas. Nå har det løsnet litt her, og gutten har skjønt at det ikke er skammelig å være flink. Og jeg har skjønt at de ikke nødvendigvis må være flinke i akkurat det som jeg var flink i. Jaja, vi lærer etterhvert.