øvelser i takknemlighet

Fruen har gått rundt og vært lettere gretten en periode. Kanskje er man ikke født med et evig strålende humør, og trenger noen slike stunder hvor alt er gråere enn grått og livet føles trått. Spennende prosjekt tar lenger tid enn hva man selv ønsker, og dølen i Fruen hjelper godt til med å hviske i øret at dette skjer fordi du ikke er god nok. Ikke god nok, ikke god nok kverner i hodet.
Men, nå er Fruen lei av å være gammel og ful, nå er det på tide å ta tilbake makten over egen hjerne og tenke positivt selv om man aldri mer blir ung og kul...
Derfor har formiddagen blitt brukt til fornuftige aktiviteter, tur med lystige Laika og gjennomgang av hva man kan glede seg over:

1. Når de søte små opponerer kan man alltids glede seg over at det finnes hele fire tenkende vesener her i huset, ikke bare to. Det at de vokser til og formulerer egne meninger betyr at de, for det første er friske og fine, men også at de har sitt eget liv og er i stadig utvikling.
2. Når mor i Barndommens dal ringer for å stresse Fruen med tidsfrister, papir som skal sendes og saker som må ordnes, er det ikke for å plage og overstyre. Det er fordi det finnes et foreldresett der oppe som bryr seg, og tenker på hva minstejenta holder på med. For selv om man endte opp som et alenebarn er man til evig tid minstejenta.
3. Når Høvdingen ikke svarer på telefoner og eposter med hva Fruen definerer som viktig og spennende informasjon trenger det ikke være fordi han oppfatter sin kone som en skvaldrende høne, men fordi han har en jobb som også krever tid og engasjement.
4. Når Laika ruller seg rundt i Fruens nyvaskede sengetøy så fjærene fyker kan man, etter å ha jaget krapylet vekk, glede seg over ferdig oppvarmet seng og ta fem minutter der istedenfor i sofaen.
5. Når man er lei av å holde kurs og reke rundt på kveldstid og i helger, kan man la være å tenke på nøyaktig hvor mange timer det gjenstår, og heller glede seg over de hyggelige menneskene man blir kjent med. Og akkurat nå kan Fruen glede seg litt ekstra fordi hun skal møte et av disse hyggelige mennesker på torsdag, for kaffe og butikkåpning.

Og så kan man putte dølen i seg i en mørk sekk, ta frem den biske trønderen og ringe litt hit og dit, eller sende en epost hvis det å ringe er for kvialt, trakte kaffe og fyre i ovnen. Og sist men ikke minst, man kan bare sitte helt stille og unne seg å nyte stillheten de siste timene før de søte små kommer styrtende hjem fra skolen, fulle av meningers mot og med en usvikelig tro på at mor ordner opp.