The hitch-hikers guide to Barndommens dal

Noe av det beste med å være ung er den usvikelige troen på egen udødelighet. For Fruens del gav dette seg blant annet utslag i flittig haiking i Barndommens dal. Når det går en buss om morgenen, en om ettermiddagen og en om kvelden krever det en viss årvåkenhet å ankomme bussstoppen til riktig tid. Denne årvåkenheten var ikke Fruen i besittelse av, og det må innrømmes at den kanskje ikke er helt til stede ennå.
Mor og far i Barndommens dal var ,for å si det mildt, lunkne til denne haikingen, noe man i ettertid har full forståelse for...
En grå og kald høstmorgen stod Fruen langsmed riksveien, klokka nærmet seg skolestart noen mil unna og det var langt mellom bilene. Omsider stoppet en slarkete bil med en eldre mann bak rattet. En eldre mann som ikke dro kjensel på den nye passasjeren og derfor dro den logiske slutning at dette var en turistidiot på gjennomreise, og som derfor trengte intens guiding om alt og alle vi passerte. Det hele toppet seg ved passering av en sesongstengt campingplass. På skiltet stod det Stengt ( closed ). Dette førte til intens suging i tennene da engelsk tydeligvis ikke stod på repertoaret. Til slutt kom tolkningen av skiltet - Å ja du skjønner de har nok stengt og da synes de nok det er greit å si at klosettet også er stengt. Du vet, så slipper de å få biler ned på tunet med folk som skal på do!