Gi fra hjertet, del tre

Det var faktisk ikke hverken vanskelig eller vondt. Alt Fruen gjorde, var å stille til avtalt tid, legge seg godt til rette i en særdeles behagelig stol og brette opp genserermet. Dagens vanskeligste valg var hvorvidt man ville ha appelsin- eller eplejuice, og om man ville lese Se&Hør fra november eller Illustrert Vitenskap.
Og så var det et lite stikk, og vips var man blodgiver.
For en Frue med aversjon mot blodprøver var dette hinder å komme over, men i ettertid kan man egentlig bare undre på hvorfor man ikke meldte seg for lenge siden. Ikke bare er det en god sak siden mange trenger blod, men samtidig har man fått sjekket seg for diverse uhumskheter, bekreftet at jernlager og blodprosent er tilfredsstillende og at man fremdeles ikke besvimer av å se blod.
Neste gang er man kanskje modig nok til å velge vinglasset også...Det var jo en hyggelig overraskelse at man etter å ha oppdatert seg på frøken Aaberge og drukket fire glass eplejuice kunne få noe med hjem også. Og, av ren skrekk for å virke frekk turte man ikke gå for vinglasset, men utviste januarmåtehold og gikk for den gode kaffen...
Til dere som leser - meld dere da vel! Det er ikke farlig, de som jobber i Blodbanken er mye flinkere til å finne årer enn diverse damer på diverse legekontor, og kaffen er god!