Det nærmer seg 17.mai! I dag har det vært full arbeidsdag, for første dag på lenge. Dette har en klar sammenheng med Høvdingens retur fra det fjerne Østen natt til søndag. Fruen ønsker seg noen ganger et fikst lite atelier utenfor egen tomt, slik at man kan gå til jobb, være på jobb, og komme hjem fra jobb. Men altså, man blir fremdeles oppringt av glade optimister som trenger stell av sine nasjonaldrakter til 17.mai. Og siden fruen er en vennlig sjel sier man ikke nei ( forøvrig sparer man jo til London).
I dag har de siste sting blitt satt i en damaskkjol fra Gudbrandsdalen, en Romeriksbunad, og man har fått inn en blå trønderbunad. Og hvis dere tror fruen er ekstremt flittig - mye av dette er tilpasninger, ikke nysøm. Den svarte derimot er en nysøm - Ringeriksbunad. Stakken skal legges opp i morgen - passe selskap til Frustrerte fruer.
Queenie er bekymret for sin bunad. Argumentet med at livstoffet ikke er innkjøpt ennå hjalp ikke, for å si det mildt. Men hey - hun kan få sin om kvelden 16.mai. Det kan man ikke by andre kunder!
Jeg vet ikke så ille mye om søm, men jeg har i det minste fått med meg at å forsøke å få til endringer på nasjonal drakten sin så kort tid før den 17. er noe optimistisk.
SvarSlettSnille deg, som forbarmer deg over noen stakkars mennesker som fikk 17.mai slengt på seg som julekvelden på kjerringa!
En blanding av snillhet og mulighet for inntjening! Men det hjelper ikke når folk sier: nå har jeg tenkt på å ringe deg veeeldig lenge, og nå er konfirmasjonen neste helg. Ventelister er her, ikke i kundens hode.
SvarSlett