Tips i kampens hete

Dette er ment som en kort veiledning i utsagn man bør styre unna hvis man ønsker at lokalsamfunnet skal vurdere deg til å være en egnet og vettug mor.
1.scene: På helsestasjonen, første treff med barselgruppe og alle skal fortelle litt om hvordan det føles å være mor. Man er lettere ustelt, søvnløs på tredje uke og ungen vræler. Fire stykker hyller moderskapet opp i skyene, og så er det din tur. Man kan da si noe slikt: Første gang jeg opplevde morsinstinktet var natt til torsdag forrige uke, klokken tre på natta på badet. Ungen remjet i vilden sky og mitt instinkt tilsa å klaske ham i veggen med hodet først. Men - jeg gjorde det ikke. Det var da jeg skjønte at morsinstinktet er sterkere enn viljen til å overleve.
Eller, man kan si noe annet...
2.scene: På dannet kafé i anledning bryllupsdag. Barnet i trilla har fått økologisk og politisk korrekt druejuice. Litt for sent oppdager man hva alle andre gjester for lengst har spottet; juicen har nøyaktig samme farge som foreldrenes rødvin.
3.scene: på vei fra varm dag på strand med ukjente mennesker foran og bak. Ikke si til sønnen på ti år; stikk og hent bilen du, så venter vi her.
4.scene: I barnehagen til den nye assistenten. Vi henter henne i morgen ettermiddag!

Og hvis dere tviler, fruen elsker sine barn.

Blomster og hjerter

Godt og varmt, og grønn hage. Neste år vil det forhåpentligvis være noe mer blomster rundt huset. Inntil den tid trøster man seg med strikkede blomster, for anledningen pent plassert på Woodys babyteppe.

Siden fruen ikke er helt i gang med sommerprosjekt - lær-å-hekle, må man holde seg til andre masketeknikker. Blomstene har vært vist i Norsk Husflid for noen år siden, men man tar sjansen på en liten repetisjon. Muligens er ikke alle her medlemmer i N.H., og muligens er ikke alle medlemmer ihuga sparere av dette bladet...

Gjør som så: Legg opp høvelig antall masker, f.eks 20. Strikk en omgang vrangt, neste omgang rett hvor du dobler maskeantall til 40. Så en omgang vrangt, en omgang rett hvor du øker til 80 masker. En omgang vrangt og fell så av. Blomsten ruller seg pent sammen av seg selv, og med oppleggsenden syr du sammen i bunnen. Blomstene kan du bruke hvor som helst, her er de brukt i øredobber og ring. Fin jobb som ikke klør i sommervarmen!

Skjermet oppvekst

Fruen vokste opp i en dal hvor man giftet seg og forble gift. Skilsmissestatistikken var under gjennomsnittet på landsbasis, mens selvmordstatistikken var noe høyere uten at dette var noe stort tema. Fruen var rett og slett ikke vant til at folk skilte seg, utenom i helt spesielle tilfeller hvor store mengder alkohol og brutal oppførsel var inkludert. Man kan derfor si det slik at overgangen til storbyen var en sjokkartet opplevelese. Fruen begynte som relativt ung og optimistisk i jobb i en velrenommert forretning i Tigerstaden, og den første kollegaen hun hilste på viste seg å være enke. Da den ene etter den andre fremstod som enslig trakk fruen den raske slutning at samtlige var enker, og syntes selvsagt grusomt synd på disse damene hun syntes var godt voksne men likevel ikke så gamle at enkestanden var helt naturlig.
Etter hvert dukket det jo opp eksmann etter eksmann, og fruen skjønte at ikke alt er som i Barndommens dal. Det er ingen grunn til å tro at de søte små vil vokse opp med samme oppfatning, begge to har venner som bor både her og der...

Sommerlykke

Dette har vært en perfekt dag sa Woody mens han og fruen fråtset i markjordbær i kveld. Og fruen er enig. Det kan knapt nok bli bedre enn å gå på en smal skogssti på vei mot et tjern og finne markjordbærsted etter markjordbærsted, urørt av menneskehender. Og når man kommer til tjernet kan Woody svømme ut til flåten åtte ganger og ta bomba åtte ganger mens lystige Laika vasser på grunna og ruller i sand, og mor tenker at i morgen skal hun også bade klokka ti om kvelden.

Queenie the meanie

Vel er det kokvarmt og italiensk stemning i hjemmet, men Queenie lar ikke dette påvirke kjeftamentet nevneverdig. Vi har nå sett utallige innslag om Michael Jackson på tv, ettersom Woody er fan, og det har oppstått en viss uenighet mellom mor og datter. I den forbindelse etterlyses en stk pedagog om klarer å overbevise et stk stridig syvåring om at M.J. anno 1980 er samme person som M.J. anno 2009. Vi har kapitulert. Med all sin overbevisning og sine gestikulerende armer har Queenie satt øynene i sin mor og fortalt henne følgende. Altså, hallo. Nå må du ta deg sammen mamma. Alle kan jo se at han derre der er neger,og at han der ikke er neger. Hvis du ikke ser det så har du et skikkelig problem.
Plastiske operasjoner og endring av hudfarge er nytt og ukjent for de søte små.
Litt senere bivånet vi et reklameinnslag hvor Guri Skancke i dempet belysning fortalte om hudkremen som har gitt henne et ungdommelig utseende. Queenie så forskende på sin mor og ytret følgende;
Jeg tror det hadde vært lurt av deg å begynne med noe sånn også. Heldigvis har man ikke rød nese i det minste. Det har nemlig en av jentene som jobbet der den lille søte har vært på bondegårdsuke og kost med ungdomshøner og andre dyr. Hun har den rødeste nesa Queenie har sett...

En dag på systua

Fruen synes det er stas med litt variasjon i arbeidsdagen. Nå er det sjelden noe problem, siden arbeidsdagen gjerne brytes opp av barn som skal hit eller dit eller som har noe superviktig å berette fra sin dag, sin drøm eller sin fantasiverden. Men, selve arbeidsdagen kan godt være litt variert også. Det går mye i bunadsøm, mange bunader skal inn eller ut... Heldigvis, noen ganger oppstår jobber hvor man kan tenke litt utenfor rammene og gjøre noe mer kreativt. Bildet over er et eksempel på dette. Et ungt par skal gifte seg, og ikke i standardklær. De er nok over snittet opptatt av middelalderen og fruen syr modererte antrekk fra nevnte periode. Han skal ha grønn kjortel, hun skal ha rød kjole med fiolett overkjole. Det vil komme bilder av de ferdige antrekkene når de er klare for det!

Dette er en mer vanlig del av fruens hverdag, en bunad som skal justeres litt i vidden. I dette tilfellet en romeriksbunad. Fruen har brodert en slik bunad for noen år siden, og har en ting å si om den saken - det er morsommere med flere farger! Når man skal brodere en bunad synes fruen det er fint å sette seg daglige mål, og et kan f.eks være å brodere så og så langt med en bestemt farge, eller markere en rapport man skal ha ferdig. Trikset er å ikke gjøre dette uoverkommelig, men å ta et felt man vet med sikkerhet blir ferdig. Det har vist seg at motivasjonen øker med opptil flere hakk hvis man jobber seg godt forbi dagens mål...

En skunk?

For et par år siden sluttet fruen å farge håret rødaktig, og er nå sånn passe gråmelert. På gode dager kan man passere som blond, og mennesker man ikke har kjent hele livet har en tendens til å tro at fruen er noen hakk lysere fra naturens side enn hva som er tilfelle. Særlig de fine stripene har blitt kommentert. Her en kveld bedrev fruen tid foran speilet på badet og fikk den gode idé å speile seg bakfra i sterkt lys. Sekunder senere oppstod sterk jamring. Det er ingen tvil om at man er stripete. Fruen synes hun ser ut som en skunk!
De siste dagene har håret blitt oppbevart i hestehale...

Et hundeliv

Den siste uken har vi lært at lystige Laika har en sjelden evne til å krympe eget hodemål. Dette kan være kritisk når man har henne festet til et tre mens grilling og spising pågår. Plutselig snur man seg for å klappe dyret og gi henne et matbit, og oppdager at der det lå en hund ligger det nå et halsbånd. Og lenger bort på stranden sitter en lykkelig Laika med kulemage og ser smektende på en helt annen familie med stort overskudd av pølse.

Hva angår tilvenning til egen bolig, så går det fremover. Hun har vært frivillig der inne minst en gang, men synes tydeligvis det er bedre å bo sammen med resten av flokken i hus med sofa og puter.

Avskjedsgave

Woody var en liten tass på fem og et halvt år da han begynte på skolen, og det første året var definitivt ingen suksess. Så vidt man vet var hans eneste frivillige ytringer i timene Skal vi snart leke.
I andre klasse fikk de en fantastisk kontaktlærer, og hun har bidratt sterkt til å få gutten i gang. Hun er streng på den gode måten sier ungene, og forventer at de gjør så godt de kan.
Til høsten får de ny kontaktlærer, og i den anledning har fruen og en quiltemor organisert søm av lappteppe. Alle ungene har sydd minst en lapp, og så har vi montert teppet. Eller altså, fruen er ingen quiltedame så hun slapp unna med å sy knapphullsting rundt bokstavene i navnet og sy til kanten rundt for hånd. Det synes hun er helt passe!

Geologer på tur

Woody har luftet sin mor i dag, og tøyd hennes grenser hva personlig mot angår!

Sist høst var han på en tydeligvis vellykket tur med speidertroppen, og har etter det snakket varmt om en lokal gruve/steinbrudd som absolutt er verdt en gjenvisitt. Fruen har følt at dette er utenfor henens domene, og har satset på at Høvdingen skulle ta affære. Men, i dag har Queenie vært på bondegårdsbesøk og da fruen og Woody satt på kjøkkenet med hver sin del av Aftenposten og tenkte over livet og sånn, kom denne ekspedisjonen opp - igjen. Ifølge Woody var det superenkelt, inn i gruven, bortover en kort gang, klatre litt opp og så ut på en åpen plass. Ok tenkte fruen, vi gjør det.
Lett, my ass, sier vi. Gangen var sikkert 500 meter lang, fuktig og dyster. I enden skimtet man et lys, og da vi kom dit så man den smaleste og bratteste steinsluse som tenkes kan og der hadde Woody tenkt å drasse sin mor opp og ned. Glem det sa fruen.

Det ble isteden steinsamling i selve gangen, og hakking med hammer og meisel utenfor mens fruen drakk kaffe og samlet seg. Man liker ikke mørke, smale ganger hvor det drypper fra taket og det ligger patronhylser på gulvet. Selvsagt er det heller ikke mobildekning når man befinner seg under noe som føltes som hundre tonn med stein, og hvem visste egentlig hvor vi var? Ingen...

Men, juniorgeologen var fornøyd!

Hva griner du for?

Tøffe jenter griner ikke sa vi i ungdommen, plastret gnagsår, glemte kjærlighetssorg og gikk videre. Fruen trodde hun skulle bevare steinansiktet resten av livet, men da Woody var ventende skjedde det et aldri så lite omslag og etter det har fruen skammelig lett for å bli blank i øynene. Høvdingen ble alvorlig bekymret da han ringte henne etter en svangerskapskontroll for å sjekke tilstanden og fikk en hylgrinende frue i røret. Det ble etter hvert kartlagt at det ikke var noe galt hverken med mor eller barn, huset hadde ikke brent hverken opp eller ned og så vidt man visste hadde alle slekter det bra. Derimot satt fruen og strikket og så Silkesvarten på tv.
Ved en annen anledning gikk fruen helt i oppløsning på kjøkkenet da hun hørte DDE synge E6 på radioen. Hun gråt og gråt, og trengte såvisst ikke salte potetvannet den dagen. Da Woody vel og vakkert hadde blitt født mistet E6 sin magiske kraft, og fruen kom seg helskinnet gjennom diverse avspillinger av denne på radio. Helt til en dag, noen år senere da hun igjen gikk i total oppløsning da Bjarne Brøndbo remjet ut over huset Han kjøre eeee sæks den strakaste vein...
Dagen etter ble graviditetstesten kjøpt, og syv måneder etter var man lykkelig tobarnsmor.
Mest sannsynlig vil fruen aldri mer gravidegråte av DDE, men det er rart så mye man kan bli litt snufsete for. I slike situasjoner kan fruen skylde på allergi, feil mascara eller forkjølelse, men det hjelper ikke hvis de søte små er i nærheten. De måler sin mor opp og ned og sier lakonisk - Jeg tror egentlig du griner.

Happy days

Lykkelige dager i Barndommens dal! Fruens morfar døde før fruen ble født, mormor da fruen var tre år. Mormor husker man bruddstykker av; krumkakesteking mens fruen satt på kjøkkenbenken, tv-titting når man egentlig skulle sove, hendene hennes som vifter en skitten hund ut av gangen og andre lykkestunder. Fruens mor ble foreldreløs da hun var i begynnelsen av tredveårene, og man skjønner jo nå at dette må ha vært tungt. Hun var mye alene med oss to jentene, den ene søsteren bodde i København og den andre ved Oslo. Langt fra Barndommens dal. Om somrene var vi mye sammen med Købenkusine og nestenoslofetter. Kusine og storesøster var omtrent jevngamle, så fruen var litt på sidelinja. Dette tok hun igjen for ved å finne på sprell, og organisere utflukter av den ikke-klarerte sorten. Nå er storesøster borte, og kontakten med søskenbarn er kraftig redusert, man har vokst opp og kanskje fra hverandre. Men når slike bilder dukker opp får man lyst til å ta et lite søskenbarntreff på hytta i barndommens dal. Fruen tror hun skal være mer nøye med påkledningen før eventuelle fotoshoot da!