tirsdag 7. januar 2020

Bry deg, be noen, bank på

Det er så godt ment og det ser så fint ut på facebook:

Et viktig budskap i disse digitale tider 💕 Velkommen til meg❤️
Her er døra alltid åpen.
Kaffen kan være klar på få minutter, og det kan alltid dekkes på til (minst) en til.
Familie og venner som har behov for en prat er velkomne når som helst!
Jeg har mat i kjøleskapet, en sofa å sove på, ører å lytte med, en skulder å gråte på og tanker å dele.
Det er en gammel verdi, som har blitt borte med den økende teknologien.

Og ja, vi bør absolutt bli litt flinkere til å stikke innom, ta en kjapp kaffe ved kjøkkenbordet eller bare sitte på trappa og skravle ( kanskje ikke akkurat i januar).   Men vi må også bli flinkere til å invitere folk inn. Be noen på middag, kaffe, tilby kjøring til aktivitet, møte i det lokale husflidslaget eller foreslå en gåtur lørdag formiddag. 
Mange av de som trenger å bli sett og som har behov for mer kontakt med omverdenen er av ulike årsaker ikke så flinke til å banke på uten å være invitert. De føler seg utenfor og er redde for å være til bry, komme ubeleilig eller på andre måter være til sjenanse. Og mange som sørger kan være så lammet av sorg og savn at de mister mye av sitt sedvanlige personlige initiativ. Det er lett å si til sørgende eller syke at de bare må be om hjelp, men hvis du virkelig vil hjelpe kan du også komme med helt konkrete forslag. Tilby deg å måke snø, stikk innom med et hjemmebakt brød ( eller en pose twist om du ikke er utpreget glad i å bake). Godta avvisning hvis den du oppsøker ikke er i humør eller form til å finne på noe eller orker å tenke ut noe du kan hjelpe med. Tenk at dette er en del av sorgen og sykdommen vedkommende skal gjennom og prøv en litt annen vinkel om et par dager eller en uke.

Kanskje er det du selv som skal stikke innom en du ikke har sett  på lenge istedenfor å vente på at vedkommende kommer til deg? Ring en venn, send et kort eller en sms. Bry deg selv om motparten kan virke utakknemlig, mutthet kan ha helt andre årsaker enn dårlig oppdragelse.

4 kommentarer:

  1. super viktig tema. _De jeg kjenner er bortskjemte med at det alltid er jeg som kommer. Nå har jeg sittet fast lenge, pga. øynene, og kun en gidder å besøke meg. De jeg har sluppet alt jeg hadde i hendene for flere ganger i mange år, lar ikke høre fra seg. Men verden er heldigvis full av nye, gode folk man kan bruke sine ressurser på! Hilsen Astrid, som kommer i slutten av februar for å fikse bunaden som har krympet i skapet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi sees i februar:) Det blir hyggelig.

      Slett
  2. Så enig. Vi har hatt endel besøk i romjulen av folk som har lyst til å se julehuset vårt og de har ikke ventet lenge før kaffien og småkakene har kommet på bordet sammen med en koselig prat. Det finnes mange ensomme og koselige folk rundtomkring og det er så koselig når de kommer på besøk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, besøk er koselig. Både å få besøk og å gå på besøk.

      Slett