torsdag 5. januar 2012

om å være (en) tufs

Julaften, forventing og glede. Barn med blanke øyne og røde kinn...Dessverre ble det feberblanke øyne og ditto roser i kinnene her, og Woody hanglet og hostet seg gjennom ferien. Alt gir ikke like gode utslag på prøver og tester, og noen ganger må man en ekstra runde til legen for å finne årsaken til at den førstefødte sleper seg rundt med null energi og generelt lavt toleransenivå.
I den anledning ble man atter påminnet dette med ord og hva de betyr. For uttrykk vi voksne lirer av oss med stor selvfølgelighet blir ikke alltid tolket i riktig retning av mottaker. Da tenker vi ikke på den noe uheldige gaven der det stod fra fjompenissen, men som i gaveåpningens gledesrus ble feiltolket til til fjompenissen. Dere kan kanskje selv tenke dere at det tok litt tid og parlamentering å få ryddet opp i den ulykken...
Men tilbake til hverdagen og det syke barnet som ble utsatt for sin mors ømme blikk og følgende utsagn;
du ser litt tufs ut.
Blanke øyne ble enda blankere, og stille kom det et svakt sukk før han snudde seg og trasket til sengs. Hvorpå mor kom styrtende etter, utstyrt med svart samvittighet og oppkvikkende smoothie. For man mente jo ikke at han er en tufs, bare at han ikke så noe videre frisk ut ( eller fresh ville kanskje en ungkalv ha sagt).

Og etter legebesøket fant vi årsaken til at han er litt tufs/pjusk/ mindre fresh enn normalt. For har man dobbelsidig lungebetennelse så er man rett og slett - tufs. Eller tusjé som de sier i Barndommens dal, men det skjønner han ihvertfall ikke hva betyr...

2 kommentarer:

  1. Hihi, ikke bare-bare med disse ordene og uttrykkene. Godt misforståelsen ble oppklart.

    God bedring til førstefødte! Dobbeltsidig lungebetennelse høres ikke noe videre ut, nei.

    SvarSlett
  2. Hehe, ja det hjelper jo når de viser at de ikke er helt fornøyd med responsen fra mor. Jeg hadde nok ikke skjønt det ellers, noen uttrykk er godt innarbeidet. Og gutten er på bedringens vei, heldigvis.

    SvarSlett