bling og fine ting

 Som nevnt for noen uker siden så er det en viss mulighet for å koronasurne. Ikke fordi det er noe galt med kohorten eller jobben, men rett og slett fordi det skjer litt lite. Det er svært kort vei til jobben, og både kjøkken og bad innebærer en omvei. Forrige uke bestemte jeg meg for å ta en litt lenger omvei til ( eller fra ) jobben hver dag.

I tillegg investerte jeg i lebepomade med farge. Den virker av en eller annen snodig årsak  mindre jålete enn en lebestift og fungerer derfor fint også på dager uten særlig mye mer sminke. 

Og sist, ikke minst men definitivt morsomst er det siste punktet. Jeg skal ha på minst et smykke hver dag og giftering teller ikke. Under er litt av det jeg har fjonget meg med. Og det virker kanskje teit å sitte her på systua, bøyd over et bunadbroderi med øredobber fra det glade åttitall dinglende fra ørene. Men faktisk hjelper det på humøret. Ikke bare pynten i seg selv, men minnene om fine tider hvor vi med den største selvfølge tok på oss sminke, smykker og fine sko og gikk ut av huset for jobb og sosialt samvær. 

1. Fantastisk bunadplast fra Siri Berrefjord 

2. Sølje fra Hemsløjden i Leksand, minne fra denne turen 

3. Storesøsters Snoopynål fra åttitallet. 

4. Øredobber fra åttitallet, sikkert kjøpt på Bonita som var den kuleste butikken jeg visste om. 

5. Emaljenål fra loppis, øredobbene ligger her et sted også 

6. Real åttitallsbling fra h&m. For å si det sånn - jeg var mer inspirert av Madonnas Like a Virgin enn av gitarklimprende Nicole med Ein bisschen Frieden.

Sååå mange gode minner, og såå glad for at jeg ikke har sluppet løs en eller annen ryddeguru i samlingen av smykker- i-ikke-akkurat-edle-metaller.