tirsdag 13. august 2019

En helg i hemsløjdhimmelen


 


Noen bøker gjør sterkere inntrykk enn andre og fortsetter å være en del av hovedbiblioteket år etter år. En slik bok er Celia Dackenbergs bok Sparat: små stickade kläder från vår barndom. Her kombineres minner, kulturhistorie og strikkeoppskrifter med fantastiske fotografier.  Jeg fikk mitt eksemplar av en tante og har også gitt den i barselgave. 
Senere har jeg fulgt Celias bøker, ikke bare for strikkeoppskriftene, men også for tekstene. 
Og da jeg i vår oppdaget at modeller fra to av bøkene hennes skulle stilles ut på Upplandsmuseet i Uppsala rykket denne byen rett opp på førsteplass over steder å besøke. 
Venninna som er ideelt reisefølge på turer som inkluderer garn og husflid og som også er stor beundrer av den gode Dackenberg var klar og etter en del teksting fant vi en helg som passet sånn noenlunde. 
Planen var å ta tog, bo i Stockholm og ta en dagstur opp til Uppsala. Absolutt en god ide. Så dukket det opp en utstilling i Rättvik med kunstneren Karin Ferner, og ærlig talt - den burde vi jo se. Tog og buss kunne gå, men innebar en del muligheter for venting, forsinkelser og frustrasjoner. Og siden jeg ikke er lokalkjent fremstod ikke busstasjonen i Falun som noen blivende sted.
Så dukket det opp en tanke - vi kunne jo kjøre bil?

Som sagt så gjort og på facebooksiden til Fru Storlien bad jeg om gode forslag til fine ting å gjøre i Uppsala og langs veien. Og tips fikk vi ( sosiale medier er et flott sted å hanke inn gode turtips).


Så, tidlig fredag morgen hentet jeg venninna og så satte vi kursen mot de dype skoger og det forjettede land Sverige.
Første stopp ble Mora. Egentlig skulle vi bare ha kaffe, men så gikk det nå ikke bedre enn at vi oppdaget Hemsløjden i gågata. Så da gikk vi dit da...Og så drakk vi kaffe. Og bare så du vet det - hvis du er i Mora så bør du gå innom Hemsløjden ( og forresten så har de noen helt enormt store papirposer for kunder som storhandler)

 
Deretter kjørte vi til Rättvik, parkerte bak kulturhuset og gikk på utstillingen Glädje och grannlåt. Karin Ferner er en svensk sølvsmed som med mottoet  Ska du göra något nytt kan du gärna titta bakåt har nytolket tradisjoner,   følelser og stolhet. Jeg tror bare jeg skal la bildene  snakke for utstillingen som var helt enestående. En ting er iderikdommen og lekenheten, noe annet er den enestående høye kvaliteteten på alt hun gjør. Ikke et sting på avveie, sølvarbeidene er på millimeteren og alt er så fullstendig perfekt.


          

          

Så lunsj, og avreise til Sätergläntan. Der rakk vi å se butikken og alle som sjekket inn for helgens spikkefest før vi satte kursen mot Leksand og deres Hemsløjd, med en liten sving innom et lite fabrikkutsalg for et linveveri. 
Siste stopp, Jobs Handtryck, før vi fant hotellet og var skjønt enige om at dagen hadde vært helt enestående. 

         

          

Planen var å kjøre rett fra Dalarna til Uppsala, men så fanget vi opp snakk om en Ullmarknad i Østerbybruk og det var jo nesten ingen omvei i det hele tatt så da kjørte vi dit, kjøpte  litt stoff, besøkte Orangeriet på herregården og hilste på Emma Ihl som har firmaet Stygnen og lager de morsomste materialpakker jeg vet om. 


         

          

Og så kjørte vi til Uppsala, fant hotellet, rakk en kaffe og gikk på utstillingen Kulturkoftor och Sagotröjor . Selv om den var relativt liten var utstillingen enda finere enn forventet og kombinasjonen av de to bøkene var veldig bra. 

   

 

Og best av alt - hun kommer med ny bok i spetember!

Deretter Carl von Linnes hus og hage før vi avsluttet dagen med å utfordre oss selv ved å spise kreps offentlig. Stor takk til særdeles tålmodig par på nabobordet , jeg tror de lo seg i hjel etterpå.

 

( Krepsespisingen ble ikke foreviget)

Søndag skulle vi jo egentlig bare kjøre hjem men på vei til Østerbybruk hadde vi sett skilt til Carl Larsson-gården og der hadde vi jo heller ikke vært. Så da kjørte vi dit, var på omvisning og vandret i hagen. DEt er rart å komme til slike steder hvor alt er gjenkjennelig. Alle rom har man sett før, all utsikt nikker man gjenkjennende til og mest av alt får man lyst til å krype opp i en slagbenk med et lite broderi eller en god bok.
 


 


 Og så hadde vi en aldri så liten fika før vi kjørte hjem. 




Alt i alt en helt strålende helg. Mange timer i bil, mange timer rmed hemsløjd og håndarbeid. Og alle tipsene om fine steder vi ikke rakk denne gangen er nitidig notert og skal brukes ved neste anledning. Da trenger vi helt klart bedre tid.

Og nå vil jeg mest av alt bare sitte på systua og skape. lage fantastiske kreasjoner og leke med stoff, tråd og farger. 

1 kommentar:

  1. Oj, dette var som å lese om mine egne planer og ønsker for de neste dagene! Jeg er nemlig her, midt i hjertet av Dalarna, nemlig i Rättvik! Og her kan man jo, som du vet, fråtse i hemsløyd og loppis! I dag blir det tur til Leksand. Jeg skal se om jeg får tak i boken du nevner! Klem Cathrine

    SvarSlett