Hode og hender

Vil du at dine barnebarn skal kunne gå med bunad? Da trenger vi håndvevere, bunadtilvirkere og filigransølvsmeder

Det er snart et år siden vi klappet for sykepleierne. Samtidig ble renholdere og butikkansatte definert som viktige yrkesgrupper og det viste seg at vi mangler hender som kan plukke jordbær, sløye fisk og bygge hus. Kort sagt har vi fått en viktig vekker om viktigheten av å ha et samfunn bestående av mennesker med variert utdannelse. Vi trenger forskere og forståsegpåere, men minst like viktig er det å ha kvalifiserte folk som kan holde landbruket i gang, bygge nytt og reparere gammelt. 

Derfor håper jeg at vi får en økning av søkere til yrkesfaglig utdannelse og at ungdom som vil bli håndverkere får muligheten til det. Jeg håper foreldre og veiledere applauderer ønsker om å bli snekker, kjole og draktsyer, seilmaker eller bilmekaniker. Vær stolt og glad over å kjenne en ungdom , eller flere, som velger en praktisk utdannelse og holder håndverkstradisjoner i hevd.

Å overleve som håndverker krever ikke bare to hender. Du trenger også et godt hode, evne til å tenke på konsekvenser og reflektere over hva du gjør og hvorfor. En viktig del av en svenneprøve er akkurat dette:  egenvurderingen  på godt og vondt. Du må vite hvorfor noe ikke ble som det skulle og hvordan du kunne, eller burde, ha rettet opp feil. 

I tillegg må du kunne omgås folk. Noen håndverkere tar mål og prøver inn klær, noen klipper hår og andre skal inn på badet og fikse do og dusj. Felles for alle er at de kommer tett på mennesker som ikke alltid føler seg helt på topp. Det er sårbart å stå halvnaken foran et ukjent menneske og det er leit å vise fram et ustelt bad med en tett do. Du må kunne snakke med kunden og inngi tillit.

Noen foreldre engster seg for muligheten for fast jobb etter endt utdannelse. Det kan dere ta helt med ro. Det er alltid behov for gode håndverkere og fordelen med å mestre et håndverk er at du faktisk blir ganske allsidig. 

jeg har to svennebrev hengende på veggen. De forteller at jeg er buntmaker og bunadtilvirker og for meg er de et bevis på at jeg kan noe. Jeg har hode og hender som i samhandling kan skape varige verdier. jeg kan sy nytt, reparere gammelt og ta vare på viktig kunnskap. Og jeg er svært glad for at jeg, da jeg var nitten år og ferdig med allmennfag, ga blanke i alle velmente råd om å bruke hodet på en ordentlig utdannelse. 

Vi trenger rekruttering inn i håndverksfagene og for å oppnå det trenger vi ungdom som søker seg inn på yrkesrettet utdannelse, Men i tillegg, og minst like viktig, er det at ungdommen møter mennesker som fremsnakker muligheten av å velge yrkesfag. Ikke fordi det er siste utvei for skolelei ungdom, men rett og slett fordi det er en ordentlig utdannelse. 

Så husk dette, når fristen for å søke videregående skole nærmer seg - mange dører står åpne for en god håndverker.