Leseutfordring 2017: Ken Follett

  


Jaja, jeg får krype til korset og innrømme at den der leseutfordringen jeg så kjekt satte i gang med, den går ikke heeelt etter planen og jeg har fremdeles noen kategorier igjen.

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - De tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - A Column of Fire av Ken Follett
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman

Sist jeg skrev om prosjektet nevnte jeg vel at George RR Martin hadde utsatt The Winds of Winter igjen men at jeg vurderte å bytte til Ken Folletts nyeste. Noen uker etter det ringte en venninne og fortalte at Ken Follett og Dan Brown skulle bokbade på Sentrum Scene i oktober og om jeg ville være med? Om jeg ville være med? Ja, absolutt.
Da fikk jeg jo litt ekstra fart på meg til å lese ferdig A Column of Fire også, den tredje romanen fra Kingsbridge. Jeg har lest de to første også, og selv om bøkene fint kan leses hver for seg er det nok en del referanser som forsvinner om du hopper inn midt i serien.  men , kort fortalt;
Elisabeth blir dronning, men det er sterke krefter som vil gjeninnføre katolisismen i England og kusine Maria Stuart er stadig i bakgrunnen. For å beskytte dronningen etableres det en hemmelig tjeneste og her spiller vår mann, Ned Willard, en viktig rolle. Det er fint for dronningen men også for Ned som da får noe annet enn ulykkelig kjærlighet å fokusere på. Hjemme i Kingsbridge har nemlig hans store kjærlighet, katolske Margery, måttet gifte seg med den ikke særlig sympatiske jarlen av Shiring. Og så skjer det en hel masse og ingen er bare snille og boka er spennende.
Jeg liker Ken Follett. Han skriver godt og han bruker tid på hver roman selv om det sikkert er mange utålmodige lesere ( jeg synes ofte kvaliteten synker utover i en suksesserie, akkurat som om forfatteren skynder seg for å bli ferdig). Dessuten skaper han vettuge kvinneskikkelser og han skriver fint om håndverk som en viktig del av hverdagen.

Og så var det forfattertreffet. Som altså var for flere uker siden, men som jeg ikke har kommet på å nevne med et ord. Først snakket Ken og svarte på spørsmål og så snakket Dan og svarte på spørsmål og så snakket begge to med Kjartan Slettemark og så var alle fornøyde og gikk hjem.

Det aller fineste var at de begge snakket om hvor viktig det er å lese. Begge nevnte Ian Flemings bøker om James Bond og begge snakket varmt om bibliotek og leseglede. Dette vet vi jo, men det er likevel fint å få det gjentatt. Og så er det faktisk veldig kjekt å høre at det ikke trenger være tunge litterære verk hele tiden, det kan være ren underholdning også.

Men om jeg skal lese Dan Browns nyeste, Origin? Det vet jeg ikke, vi får se. Først får jeg komme meg gjennom et par kategorier til på lista mi.


PS.
Fin lunsj i dag. Hjemmebakt brød. En skive med egg og kaviar, en med mors bringebærsyltetøy. Og karamellte, som noen ganger er helt riktig og noen ganger helt feil men som alltid lukter sånn skikkelig horribel syntetisk karamell. I dag var den helt riktig.