Leseutfordring 2017: Mi briljante venninne

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman


Hvis veldig mange leser og skryter av en bok blir jeg litt umotivert og leser heller andre bøker. Noen ganger går jeg glipp av store leseropplevelser, andre ganger kommer jeg bare litt senere i gang ( Harry Potter og Millennium) og noe lever jeg helt fint uten å lese ( antar jeg).
Nå er jeg omsider i gang med Napolikvartetten av Ferrante, som jeg trodde var litt lettvinte kjærlighetsromaner av typen som gjerne utspiller seg i lett forsofne engelske herregårder. Så feil kan man ta...
Det tok litt tid å komme i gang, jeg sleit med å holde styr på det rike persongalleriet og klarte ikke å huske hvem som var barn av hvem og hvem som var i slekt på kryss og tvers. Til slutt bestemte jeg meg for å bare lese, og heller gå tilbake og sjekke familieoversikten ved behov. Og da løsnet det, historien fikk flyt og Elena og Lila ble levende for meg.
Boka slutter med bryllupet til den seksten år gamle Lila, og jeg regner med at den viljesterke og nygifte får en brå slutt på hvetebrødsdagene i bind to som nå ligger klar på nattbordet.

Det er forresten fordelen med å være seint ute - jeg slipper å gå og vente på neste bind.

Om jeg anbefaler Mi briljante venninne? Ja, det gjør jeg. Men du kan nok ikke nøye deg med å lese denne, du må lese alle fire.

PS. Har oppdaget at Gjøkeredet er fra 1962. Det er jo ikke jeg, så nå må jeg finne en bok fra 1970. Har dere noen tips?