Om bunad og tradisjoner - hva skal vi fokusere på

Vi bor i en kommune med stor tilflytning, og 17.mai er en festforestilling i bunader fra det ganske land. Jeg synes det er spennende å gå rundt og se på det fantastiske mangfoldet, beundre håndverk og se hvor folk har aner fra ( de aller fleste har bunad fra et sted de har tilknytning til).

Jeg synes det er morsomt å sammenligne lokale variasjoner, reflektere over hvorfor endringer har oppstått og glede meg over tradisjonene som har overlevd.

Samtidig undres jeg hvordan festforsamlingen vil se ut om noen tiår?

Vil vi fortsatt ha et fantastisk mangfold, en parade over håndverk og tradisjoner, lokale finesser og gode historier om h*n som broderte, monterte, justerte bunaden? Vil vi huske måltaking med kalde hender, første prøving og andre prøving? Vil vi huske turer til gullsmed for å se på sølv, diskusjon om bomull- eller linskjorte, 

Eller vil vi huske en hyggelig kveld i sofakroken, med laptop og målbånd? En nettside hvor du mater inn mål, legger inn referanser til sølv, ønsket lengde og betaler ekstra for pakke med sporing?

Vil vi huske at bunaden kom i posten, fiks ferdig med et tollstempel og en følgebrev med utdrag av lov om klagerett ved netthandel?

Vi er, som vanlig i begynnelsen av mai, inne i en periode hvor mye handler om følgende to aspekt ved bunaden:

A. Pris

Bunad er jo så fryktelig dyrt

og

B. Rigide regelryttere 

 også kjent som bunadpoliti som effektivt klubber ned alle forsøk på bunadglede og kreativitet. 

Jeg har noen kommentarer til disse punktene og for enkelhets skyld begynner jeg med

 punkt A, pris

Jeg mener at en bunad ikke nødvendigvis er dyr, men den er kostbar. En bunad er en investering og noe som er ment å vare lenge. En bunad kan ikke sammenlignes med en standard penkjole eller et annet festantrekk som nesten uavhengig av pris vil bli umoderne eller sitte mindre pent med årene. En bunad vil , med svært få unntak, kunne syes ut og inn, mange kan legges ned og alle kan gjøres kortere. Slik kan bunaden følge deg gjennom store deler av livet og overføres til neste generasjon.

La meg sette opp et svært enkelt regnestykke:

Konfirmant Lotte får bunad med bunadskjorte og cape. Dette betaler de 32000.000 for. I tillegg får hun sko, to søljer, mansjettknapper og capespenne. Vi kan flotte oss her og si 10.000 for dette tilbehøret. Da koster bunaden totalt 42000.

Etter 15 år må bunaden syes ut. Det koster 2000. Etter ytterligere noen år kjøper Lotte linskjorte som koster 7000.  Lotte er heldig, eller flink og trenger ikke sy ut bunaden igjen, men når hun fyller 70 år skal datterdatter konfirmeres og da velger Lotte å gi henne bunaden som hun har hatt glede av i 55 år og som har kostet 51000. Hvis Lotte har brukt bunaden en gang i året har antrekket kostet henne kr 927 kr pr gang. Hvis hun har brukt bunaden to ganger i året har den kostet enda mindre. 

Her er det ikke tatt med rens av bunad, strømpebukser og mulige innslag av svart paraply og hvitt ullundertøy ettersom dette er noe som ofte også brukes ved andre anledninger. Lotte har heller ikke investert i sølvbelte eller annet ekstra sølv.

Så nei, bunad er ikke dyrt. Selvsagt skal man ha pengene, det er jeg fullstendig klar over, men det meste av bunaden kan anskaffes over tid. Hvordan prisen ville blitt om mor, far eller Lotte selv hadde sydd hele eller deler av bunaden selv er et annet regnestykke...En annen side ved ideen om at bunader er så dyre er at det er vanskelig å få betalt for tiden det tar. Hvis du ser en Hardangerbunad med et feiende flott, hvitt og rikt brodert forkle - tenker du noen gang på at det kan ta 270 timer å brodere en slik bord?  Vi snakker faktisk  halvannen måned heltidsjobb...

Så kan man jo si at fordelen med å flagge ut er at du som kunde slipper å betale norske lønninger for de 270 timene, men slapp av, det har du aldri gjort. Dette forkleet ville isåfall koste ganske mye mer enn det det gjør nå. 

.

Så har vi det andre punktet; B, de rigide regelryttere

Vi lever i en tid hvor det å være seg selv, vise personlighet og uttrykke seg selv via klær og væremåte er viktig. Da kan det for noen være vanskelig å rolig iføre seg en bunad hvor det er få , eller ingen, mulighet for å legge inn noen personlige vinklinger. Jeg har gledesløst stemt ned kombinasjoner av to bunader, festlig fargede broderier som erstatter hvitsømsbroderier på enkel skjorter, høyhælte pumps og andre innslag som bryter med den enkeltes bunad opprinnelige uttrykk. Jeg synes at om man nå synes det er så utrolig trist å kle på seg en bunad som viser en klar tilhørighet så bør man kanskje vurdere å kle på seg noe helt annet. På samme måte synes jeg det kan være vanskelig å utvise voldsom entusiasme når jeg blir presentert for ulike festdrakter som på en festlig og innovativ måte fornyer bunadens uttrykk og tar med seg det beste fra våre norske tradisjoner inn i en dynamisk fremtid. 

Jeg har stor glede av å møte kreative mennesker, jeg oppfatter meg selv som kreativ og jeg synes det er flott og inspirerende når enkeltelementer tas ut av sammenhengen og får et nytt liv. Det jeg ikke synes er like flott er når elementer fra tre-fire bunader settes sammen og kalles festdrakt. 

Mange av disse draktene koster en del, de er mer påvirket av motebildet og de er definitivt ikke lette å sy hverken ut eller inn. Jeg har sett en hel del ulike festdrakter siden jeg begynte på Husfliden i 1996, og med hånden på hjertet - ingen av de draktmodellene jeg så de første 5-10 årene er å se på 17.mai nå. 

For meg er bunaden ikke bare et antrekk, den er også en del av min historie og den viser hvor jeg vokste opp. For meg er det viktigere. eller morsommere, eller gir rom for en bedre samtale å kunne fortelle hvorfor jeg har denne spesielle bunaden istedenfor å fortelle at jeg har

skjorte fra Sunnmøre for å hedre oldemor, sjal fra Vest-Agder for å minnes mormor, løslomme og lue fra Trøndelag ( takk morfar) og resten av bunaden fra Gudbrandsdalen som hele farsslekta og deler av morsslekta kommer fra og jeg selv har vokst opp. Ja, bortsett fra søljene da, for den ene er fra mannens hjemsted og den andre er fra stedet vi bor nå. Jeg synes det blir litt - rotete. 

Bunadene er basert på norske tradisjoner. Noen ser ut akkurat slik klærne folk flest brukte på 1800-tallet og mange er sydd med tradisjonelle sømteknikker og med mye nedarvet kunnskap. Bunader som er riktig sydd og tilpasset vil sitte godt og bunadbrukeren vil kunne bevege seg . Mange av de moderne draktene er konstruert uten denne kunnskapen, de tar opp en del av de synlige kjennetegnene til en bunad men de mangler den tilpasningen som gjør bunaden så god å bruke.  Og da vil punkt A og B henge sammen, det er ikke sikkert innsparingen er så stor likevel.

Og så er det sånn at innen bunadverdenen som i de aller fleste andre bransjer finnes det produsenter som har valgt å utdanne seg og fordype seg og det finnes produsenter som har hovedfokus på inntjening. Der den første gruppa vil prioritere veiledning og å forklare kundene hvorfor alternativet som gir minst inntjening kan være det beste ( godt eksempel er sølvbelter som ikke nødvendigvis hører hjemme alle steder de brukes i dag) vil en produsent med kommersielt hovedfokus selge sølvbelter med stor entusiasme og fokusere mer på salg og mindre på  historie og tradisjoner. Dette, kombinert med at alle kunder er ulike og har sine egne innfallsvinkler, gjør at vi kan fortsette å ha en diskusjon rundt bunadbruk og tradisjoner slik at vi ikke stagnerer fullstendig.

Eksemplet om min mulige bunadbruk er fri fantasi, jeg er gudbrandsdøl fra topp til tå.