Leseutfordring 2017: Dynastiet Romanov

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman



Jeg har brukt litt tid på å komme meg gjennom boka om Dynastiet Romanov. Ikke bare fordi det er en tykk bok, men fordi det er mange navn å holde styr på, mange hendelser og mye informasjon å fordøye. Eller, rettelse, det er ikke mange navn ettersom alle stort sett heter det samme, men det er et virvar av Ivaner, Nikolajer, Mariaer og i tillegg - kjælenavn av mer eller mindre kjærlig sort.
Heldigvis begynner hvert kapittel med en oversikt over de viktigste personene i den nære familie, de litt mer perifere og de viktigste i hoffmiljøet.  Dette hjelper, men likevel blir det litt mye og definitivt ikke ideell  sengelektyre.

Boken om Dynastiet Romanov tar for seg hva historien fra 1613 til 1918, vi følger generasjoners kamp for makt og overlevelse og får et godt innblikk i en tidvis brutal maktkamp. Det er overhodet ikek noen sympatisk familie, og underveis tenkte jeg flere ganger at det er jammen ikke rart det russiske folket gjorde opprør.
Jeg har lest om Romanovene før, både biografier og mer fiktive historier om hva som kanskje skjedde og da sørlig mytene om Anastasia, og gledet meg til å lese denne boka. Så, var den bra? Var den verdt sene kvelder?
Ja. Og nei. Det ble litt for mye, jeg er antagelig ikke nok engasjert til at det fenger så voldsomt og jeg sliter fremdeles med å huske hvem som sa hva av de ulike Nikolajene. Vi skal også ta med i betraktningen at jeg leste Helen Rappaports bok The four sisters for to år siden, og den var helt fantastisk om fortalte detaljert om livet til den siste tsaren, hans meget spesielle kone og barna deres. Hvis du i utgangspunktet er mest interessert i denne perioden  ville jeg heller lest denne.
Boka om Lenin, eller om kroppen hans og de som jobbet med å bevare den for ettertiden, kjøpe jeg for endel år siden etter å ha lest en omtale av den i et eller annet blad. Sære saker, men en spennende historie og et unikt sideblikk på den sovjetiske samfunnet.

Og nå skal jeg lese noe lett! Nå skal jeg lese om datteren til en silkehandler i Marseille, Desirèe Clary. Forlovet med Napolen Bonaparte, gift med Jean-Baptiste Bernadotte, mor til Oscar den 1 av Norge og Sverige. Jaja, noen ganger må vi bare finne oss i at noen kvinner er mest kjent gjennom sine forhold til menn.